Klimatoppmøtet COP29 i Aserbajdsjans hovedstad Baku har avslørt klare skiller mellom rike og fattige land i kampen mot klimaendringer. De rike nasjonene har nå lovet å forsøke å finne 3000 milliarder kroner årlig for klimatiltak i utviklingslandene innen 2035, opp fra dagens mål på 1000 milliarder kroner.

Marte Hansen Haugan, leder for Changemaker, kommenterte dette til Dagsavisen og uttrykte en tydelig frustrasjon: «Akkurat nå er det dritflaut å være fra Norge». Men er det rettferdig at Norge, et av verdens rikeste land, skal føle skyld for de globale klimaendringene?

Kina er ansvarlig for en stor del av problemet. Landet står for hele 35 prosent av de globale klimagassutslippene, og tallene har økt dramatisk de siste årene. Mens vi ser nedgang i utslippene i Europa og USA, øker Kinas utslipp stadig. India følger etter, men fra et lavere utgangspunkt.

Det er også viktig å merke seg at Kina ikke bare har overtatt stafettpinnen som den største utslippsnasjonen, men de har også passert EU i utslipp per innbygger, ifølge den internasjonale energibyrået. Tiden da EU og USA var de største syndebukkene er forbi.

Ingen tar ansvar

Kina regnes fortsatt som et utviklingsland i henhold til FN-regler fra 1992, til tross for at landet har byer med skyskrapere og moderne infrastruktur. Det fører til en skjevhet i ansvaret for å betale for klimatiltak. Hvorfor skal ikke Kina og Saudi-Arabia bidra til klimaerstatning for land i Sør som er hardest rammet av klimaendringer?

Med enorme inntekter fra økonomisk vekst, skulle man tro at disse landene ville ta ansvar, men så langt har det vært lite vilje til å finansiere tiltak på globalt nivå. Dette gir et klart signal om at situasjonen må endres.

Kinesiske myndigheter har hatt betydelig gevinst fra sine investeringer i fattigere land, men bidrar minimalt i kampen mot klimaendringer. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Utslippene fra disse landene er så store at Norges egne utslipp, som er på vei ned, virker små i den globale sammenhengen.

Klimaministeren Tore Sandvik må jobbe hardere

Klimaminister Tore Sandvik bør ikke bare være fornøyd med avtalen i Baku, men heller uttrykke sinne og frustrasjon over rike land som Kina og Saudi-Arabia som unngår sitt ansvar. Det bør være en enighet blant de vestlige nasjonene at hvis ikke Kina er villig til å delta i finansieringen, vil ikke de heller være med i arbeidet for å støtte de fattige landene.

Kina og Saudi-Arabia må forholde seg til realiteten: verdenskulturens ødeleggelser gjennom klimagassutslipp krever handlingskraft. Det er på høy tid at den nest største økonomien får en plass ved bordet for felles klimaforvaltning.