Nylige satellittbilder og bakkebilder avslørte at et kinesisk H-6K bombefly nå er utstyrt med to KD-21 luftavfyrte ballistiske missiler (ALBM) under vingene. Dette markerer et klart signal om at Kinas militære styrker har hevet innsatsen, med disse formidable våpnene plassert nær potensielle konfliktsoner.

I en ny militærøvelse har Kinas Folkets frigjøringshærs flyvåpen (PLAAF) for første gang vist frem H-6K langdistansebomber med KD-21-missiler, noe som indikerer en dramatisk økning i Beijing strategiske vurdering av trusselen fra USA og deres allierte.

H-6K har kapasitet til å bære opptil fire KD-21-missiler, men selv med to missiler på en enkelt flytur, er dette et betydelig skritt fremover. Det viser Kinas beredskap til å utnytte dette systemet aktivt i konfliktssituasjoner, etter at missilet først ble avduket under Zhuhai Air Show i 2022.

Dette trekket viser tydelig Kinas imponerende fremgang innen langdistanse presisjonsangrep, og demonstrerer evnen til å projisere makt dypt inn i omstridte maritime områder, som Sørkinahavet, hvor spenningene er høyere enn noen gang.

KD-21-missilet, som er om lag syv meter langt og veier omkring to tonn, er designet for å bryte gjennom forsterkede underjordiske bunkere og kommandosentre, både til sjøs og på land. Med en rekkevidde på over 1000 kilometer, kan dette missilet effektivt nå amerikanske militære installasjoner på Guam, langt utenfor Kinas kystlinje.

Missilet har også et avansert veiledningssystem med aktiv radarsøker og syntetisk aperturradar (SAR) teknologi, og tilbyr dermed høy presisjon mot både bevegelige maritime mål og faste bakkeinstallasjoner.

Historisk sett, Kina har lidd under det som ble kalt kanonbåtdiplomati, hvor imperialistiske krefter bombet kystlinjen. Nå, med slike avanserte våpen, kan Kina muligens utfordre den maritime dominansen som USA har hatt, spesielt i Sørkinahavet. Med denne kampen om makt i bakgrunnen, er det også bekymringer knyttet til hvordan dette vil påvirke Taiwan og områdets sikkerhetssituasjon i fremtiden.

Den kinesiske utviklingen peker ikke bare på en militær opptrapping, men også på en potensiell endring i den globale maktbalansen. Er verden klar for et nytt kapittel i den geopolitiske kampen? Dette er spørsmål som nå må stilles i lys av skjerpede spenninger i regionen.