Kina vurderer å svekke yuanen i løpet av neste år som et svar på de høyere tollene som USAs president Donald Trump har til hensikt å innføre, ifølge pålitelige kilder fra Reuters.

Dette skiftet vil være en betydelig avvik fra den tradisjonelle politikken der kinesiske myndigheter har prioritert å holde valutakursen stabil for å opprettholde økonomisk balanse.

Trump har tidligere uttalt at han vurderer å innføre hele 60 prosent toll på kinesiske varer, og han har i tillegg iverksatt en generell 10 prosents importtoll.

En svakere yuan vil gjøre kinesiske eksportvarer relativt billigere på verdensmarkedet, noe som potensielt kan gi et løft til eksportsektoren, et område som har vært under press fra en avtakende økonomisk vekst.

Ny pengepolitikk i spill

For første gang på 14 år signaliserte det kinesiske Politbyrået nylig om en mer fleksibel tilnærming til pengepolitikken, uten det tidligere løftet om å holde yuanen «grunnleggende stabil». Dette indikerer at de vurderer en mer markedsdrevet strategi for valutakursen.

Samtidig advarer HSBCs sjeføkonom for Asia, Fred Neumann, om at en dramatisk devaluering av yuanen kan medføre negative reaksjoner fra andre nasjoner, inkludert mulige handelsrestriksjoner mot kinesiske produkter. I tillegg truet Trump tidligere i desember BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) med opp til 100 prosent toll dersom disse landene undergraver amerikanske dollar.

Siden september har yuanen svekket seg med omtrent 4 prosent mot dollar, og det er ventet at denne trenden vil fortsette. Torsdag står USDCNY på 7,27, og eksperter tror at ytterligere svekkelser kan ha alvorlige konsekvenser for Kinas økonomiske forhold internasjonalt.

Ekspertene er delt i sin vurdering av hvordan markedet vil reagere dersom yuanen svekkes faktisk innføres. Noen mener dette kan utløse en valutakrig, der land vil forsøke å konkurrere om en svakere valuta for å stimulere sine egne økonomier.

For investorer kan dette scenariet skape usikkerhet, og muligens påvirke globale aksjemarkeder og råvarepriser, spesielt i forhold til olje og metaller, som ofte sees som barometre for den kinesiske etterspørselen.