Kinas milliardbeløp i dollarobligasjoner – en advarsel til Trump?
2024-11-21
Forfatter: Ingrid
Forrige måned utstedte Kina USD-denominerte obligasjoner i Saudi-Arabia, og salgssuksessen har fått mye oppmerksomhet. Den kinesiske regjeringen kan nå låne penger i amerikanske dollar til omtrent samme rente som den amerikanske regjeringen, noe som er en bemerkelsesverdig prestasjon.
Salget av disse obligasjonene, som totalt var på to milliarder dollar, ble overtegnet med hele 20 ganger, noe som viser en oppsiktsvekkende etterspørsel fra investorer. For sammenligning, amerikanske statsauksjoner har en overtegningsgrad på 2-3 ganger, så interessen for Kinas dollar-denominerte gjeld er betydelig.
Men hva gjør dette i Saudi-Arabia, et land kjent for å utstede obligasjoner i større finanssentre? Kinas valg av Riyadh som arena for obligasjonssalget er strategisk, ettersom Saudi-Arabia i historisk har spilt en sentral rolle i det globale dollarsystemet, også kjent som «Petrodollar»-systemet. Dette kan være signaler om at Kina ønsker å bli en viktig aktør i internasjonal finans som kan rivalisere med USA.
Kinas dollaroverskudd på 823,2 milliarder dollar i 2023, forventet å stige til 940 milliarder dollar i 2024, viser landets behov for å finne nye investeringsmuligheter. Med sitt Belt & Road-initiativ, hvor 152 av 193 land er medlemmer, kan de derimot bruke sine dollar for å hjelpe disse landene med å betale gjeld til vestlige långivere. Kina kan i bytte mot dette be om tilbakebetaling i yuan eller strategiske ressurser, noe som vil bidra til å utvide Kinas innflytelse i stedet for USAs.
Dersom Kina virkelig skulle lykkes med å skape et parallelt dollarsystem, vil dette kunne rokke ved USAs evne til å finansiere seg selv. For hver dollar som går inn i kinesiske obligasjoner i stedet for amerikanske statskasser, finnes det én dollar mindre for amerikanske statlige utgifter, noe som kan skape økonomisk uro i USA.
USAs potensielle respons på dette kan inkludere trusler om sanksjoner mot Kina eller land som deltar i salget av kinesiske obligasjoner, men dette vil kunne understreke at dollar ikke lenger er trygge eiendeler. Økte renter vil kunne gjøre amerikanske statsobligasjoner mer attraktive, men dette vil også øke den amerikanske regjeringens lånekostnader, og kanskje til og med utløse en nedgang i økonomien.
Mens det er usikkerhet rundt hvordan denne situasjonen vil utvikle seg, ser det ut til at Kina prøver å navigere i den komplekse globale finansverdenen med finesse, og omdirigere kraften i dollar til sin egen fordel. Denne strategien kan potensielt forandre balansen mellom stormaktene, noe som vil være interessant å følge med på fremover.