Denne artikkelen undersøker den tragiske hendelsen som rammet Kirkens Nødhjelp og Folkekirkens Nødhjelp i Kyiv, med fokus på den menneskelige virkningen og det vedvarende arbeidet til ansatte i en tid med konflikt. Den dramatiske sms-en fra Rasmus Gravesen, kommunikasjonssjef i det dansk-norske kontoret, informerte ansatte tidlig morgen 2. september om at kontoret hadde blitt alvorlig skadet og at alle skulle holde seg hjemme.

Da flere ansatte senere dro for å se på kontoret, ble de møtt av et sørgelig syn - en krigsruin. Rasmus og hans kollega, ukrainske Marta Kurbanova, sto stille og så på hva som en gang var deres arbeidsplass. Det fantes knapt tegn til liv i ruinene, med rester av møbler og kontorutstyr spredt blant ødelagte murblokker.

Bare en halvdel av bygningen sto igjen, med forvridde aircondition-enheter og sponplater som blokkerte de knuste vinduene. Rasmus fortalte om tapet av tre biler som ble ødelagt under angrepet.

Marta Kurbanova, som var til stede i Kyiv den dagen, delte sine tanker om sjokket og risikofaktoren ved å jobbe i en krigsrammet by. "Vi har godt luftvern, men ingen steder er helt trygge lenger," sa hun. I kontoret jobbet det om lag 40 personer, både utlendinger og ukrainere, og ingen hadde sagt opp jobbene sine til tross for skaden.

Umiddelbart etter ødeleggelsen fortsatte de ansatte å jobbe fra bærbare datamaskiner og mobiltelefoner hjemmefra, som vitner om den sterke fastsinnet i arbeidet de gjør for den ukrainske befolkningen.

Kirkens Nødhjelp er en av mange organisasjoner som har vært mål for angrep under krigen. Bare kort tid etter at kontoret deres ble rammet, ble to ansatte fra HEKS/EPER drept av russiske droner nær frontlinjen. Dette angrepet, som hadde vært rettet mot et hjelpeoperasjonsteam, ble beskrevet som en av de verste hendelsene i krigen så langt.

Hovard Hovdhaugen, tidligere landdirektør for HEKS/EPER, delte sine erfaringer med angrepet og hvordan organisasjonen har måtte tilpasse seg den farlige situasjonen. "Vi jobber nå for å holde oss minst 20 kilometer unna frontlinjen for å unngå slike tragedier," forklarte han.

Den 12. september ble tre hjelpearbeidere fra Den internasjonale Røde Kors også drept mens de jobbet for å gi ved til sårbare mennesker, hvilket demonstrerer den pågående risikoen for hjelpeorganisasjoner i Ukraina.

Tross vanskelighetene og risikoen som menn og kvinner i humanitære roller opplever, fortsetter de å stå på for å hjelpe de som er rammet av krigen. Kirkens Nødhjelp og deres ansatte har vist enestående mot og aktsomhet. Deres arbeid er avgjørende for å støtte det ukrainske folk, og de vil ikke la angrep stoppe dem fra å fullføre sitt viktige oppdrag. Skjebnen til kontoret deres kan være tragisk, men den menneskelige ånden i arbeidet de gjør, er sterkere enn noen gang.