Under en konferanse i Trondheim den 12. november uttalte Are Tomasgard, LOs energipolitiske talsperson, at debatten rundt kjernekraft hindrer utbyggingen av vindkraft på land i årene som kommer.

Det er ikke bare LO som har uttrykt slike bekymringer; også NHO, Høyre og Arbeiderpartiet har foreslått at nåværende energikrisen uttrykkelig krever raskere investeringer i landbasert vindkraft. Men de retter kritikken mot feil aktør.

Historisk sett, i 2019, lanserte NVE «Nasjonal ramme for vindkraft», som identifiserte 13 optimale områder for vindkraftutbygging. Dette førte til et stort opprør i distriktene. Over 5000 høringssvar kom inn, og 49 av 56 kommuner som uttalte seg, sa klart nei til vindkraft - primært av hensyn til naturvern. Regjeringen stoppet deretter alle konsesjonsbehandlinger av vindkraft i fire år, lenge før kjernekraft ble et aktuelt tema.

Før etableringen av Norsk Kjernekraft i 2022 var kjernekraft ikke et tema som ble diskutert. I mellomtiden har vindkraftbransjen vært i dyp krise, uten en eneste ny konsesjon for vindkraft de siste fem årene.

Norsk Kjernekraft er nå i dialog med rundt 80 kommuner og har inngått samarbeid med ni av disse. Mange av dem avviste vindkraftutsiktene før det i det hele tatt ble tenkt på kjernekraft. For eksempel sa 69 prosent nei i en folkeavstemning i Aure kommune i 2019 før de begynte å vurdere kjernekraftmuligheter fire år senere.

Halden kommune avviste også et vindkraftprosjekt for flere enn 14 år siden, men vedtok først i fjor å vurdere kjernekraft. I Vardø ble vindkraftverk stoppet av Forsvaret før kommunen begynte å se på mulighetene for kjernekraft.

Å påstå at vindkraftutbyggingen på land er forsinket fordi kommunene nå heller vil ha kjernekraft, er for enkelt. Vindkraftbransjen sliter med et alvorlig omdømmeproblem, og det har ført til at flere kommuner vurderer kjernekraft fordi de allerede har utelukket vindkraft.

Motvind Norge har på fem år vokst fra null til over 21.000 medlemmer. All flere kommuner vedtar å avstå fra vindkraft, mens nye prosjekter møter sterk lokal motstand. I tillegg blir vindkraft ofte forbundet med menneskerettighetsbrudd og ødeleggelser av naturlandskap.

Kritikere påpeker at vindkraft også står ansvarlig for prissmitten fra Europa, et problem som i stor grad oppsto fordi utenlandskablene ble bygget for å muliggjøre mer vindkraftutvikling i Norge.

Viktigheten av å fortsette kjernekraftdebatten er avgjørende, da erfaringene fra de siste fem årene viser at blindt fokus på vindkraft kan hindre utviklingen av andre bærekraftige energiløsninger. Å skyve kjernekraftdebatten unna er risikabelt; i stedet bør vi jobbe for å inkludere kjernekraft i energimiksen så raskt som mulig.

Over 50 kommuner og fylkeskommuner har meldt seg inn i Norske Kjernekraftkommuner, som tyder på økende lokal støtte. I mellomtiden ser vi store selskaper som Amazon, Google og Microsoft inngå avtaler for finansiering av nye kjernekraftverk i USA, noe som bør være en vekker for norske beslutningstakere. Norge har utmerkede forutsetninger for kjernekraft, men sterke aktører som ensidig ønsker å prioritere andre energikilder utgjør en betydelig hindring.