Røros kommunestyre har nylig satt kjernekraft på agendaen igjen, med innspill fra ordføreren i Aure kommune. Dette har åpnet opp for en spennende debatt om mulighetene og utfordringene kommer som følge av kjernekraftens bruk.

Er behovet for kunnskap om kjernekraft stort nok i Røros? Flere kommunestyrerepresentanter uttrykte ønske om en grundig utredning, og forslag om å knytte seg til Kjernekraftnettverket ble igjen vurdert. Dette kan være første skritt mot en potensiell utvikling av kjernekraft i regionen.

Det første Røros kommune bør undersøke, er vannforbruket til en kjernekraftreaktor. Det er viktig å merke seg at de fleste kjernekraftverk er plassert nær sjøer eller store elver på grunn av behovet for stabil kjøling. Glomma, en av de største elvene i Norge, kan potensielt være utilstrekkelig for å møte kravene fra en kjernekraftreaktor, noe som gjør Aursunden eller Femund til interessante alternativer.

Avfallshåndtering er også en betydelig bekymring. Sverige, som har mer erfaring med kjernekraft, har investert betydelig i sikre løsninger for håndtering av kjernefysisk avfall. Røros kommune må vurdere hvordan vi kan lære av andres erfaringer for å sikre trygg håndtering av kjernekraftens biprodukter.

Ordføreren fra Aure nevnte at uran til kjernekraftverkene vil bli hentet fra Canada, men det er en kompleks situasjon. Mange urangruver ligger i områder med urfolk, som fortsatt kjemper for kompensasjon for skader på helse og miljø. Hele forsyningskjeden fra gruvedrift til reaktorbrennstoff er preget av miljøutfordringer og kan bidra til betydelig klimagassutslipp.

Hva med thorium som alternativ? Selv om thorium er et spennende tema innen kjernekraft, er det langt fra enkelt å etablere thoriumgruver i Norge. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har tidligere publisert rapporter om miljøkonsekvenser knyttet til potensiell thoriumindustri. I tillegg har det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hatt flere prosjekter om thorium uten å lande på klare anbefalinger.

Den årlige rapporten fra IAEA, kjent som «World International Nuclear Status Report», refereres ofte som en autoritet innen kjernekraft. Den seneste rapporten for 2024 ble lansert for kort tid siden.

Videre ble det nylig publisert en rapport om små modulære reaktorer (SMR) fra IAEA, som viser at ingen SMR-er er klare for masseproduksjon ennå.

Den norske regjeringen har opprettet et utvalg som skal utarbeide en offentlig utredning om kjernekraft. Denne utredningen er planlagt levert i april 2026.

Aure og Heim kommuner har samarbeidet med Norsk Kjernekraft AS for å sende inn et forslag til et utredningsprogram for bygge kjernekraftverk til Olje- og energidepartementet (OED). Høringsfristen er satt til 21. november 2024.

Røros kommunestyre har dermed rikelig tid til å følge med på den kunnskapen som kommer frem over de kommende månedene. Spørsmålet er: Er befolkningen i Røros klar for en ny æra av kjernekraft, eller bør vi se mot fornybare energikilder for vår framtid?