I et opphetet debattinnlegg rettet mot en doula, har hjemmejordmor Lisbeth Kopperud fra Vestfold uttrykt sin sterke uenighet med hvordan doulaen presenterer seg selv som 'holistic midwife'. Hun mener at dette gir et misvisende inntrykk av at vedkommende er kvalifisert til å yte fødselshjelp, noe som kan sette både mødre og nyfødte i fare. Denne klagen førte til at Statsforvalteren åpnet tilsynssak i februar 2024, der Kopperud advarte mot en stigende trend med uassisterte hjemmefødsler.

"Hjemmejordmødre opplever nå en økning i uassisterte fødsler," skriver Kopperud. "Vi er mange jordmødre som er bekymret for de nye aktørene på fødselshjelp som mangler nødvendig kompetanse. Vi føler vi har en avvergeplikt, og derfor sender vi dette varselet."

For å oppklare forskjellen mellom uassisterte og assisterte hjemmefødsler: Assisterte hjemmefødsler skjer i samarbeid med jordmor og krever en medisinsk vurdering fra lege eller jordmor. Disse fødslene er ikke del av det offentlige helsetilbudet, og man må betale for det privat. I 2023 var det 140 kvinner som valgte hjemmefødsel med jordmor.

Som kontrast velger enkelte kvinner å føde uassistert hjemme, noe som frarådes av både helsepersonell og Helsedirektoratet. I perioden 2020-2023 ble det registrert 20 planlagte uassisterte hjemmefødsler, men tallene inkluderer ikke de som måtte overføres til sykehus under fødselen.

Statsforvalteren konkluderte med at doulaen brøt helsepersonelloven ved å utgi seg for å være jordmor, noe hun fortsatt gjør, ifølge nye rapporter fra VG. Doulaen hevder imidlertid at hun ikke tilbyr medisinske tjenester og at hun er uvitende om lovbruddet. Hennes advokat, Åse Schei, insisterer på at klienten har klargjort dette på sin nettside og kontrakt.

Kopperud er spesielt bekymret for at gravide kan bli påvirket negativt av doulaens kommunikasjon om sykehusfødsler, og uttrykker at mange gravide ikke er klar over hverken doulaens utdannelse eller rettigheter. Doulaen har rapportert at hun i 2023 har støttet fem kvinner med fødsel, inkludert både hjemmefødsler og sykehusfødsler.

Statsforvalteren understreker at doulaens utdannelse skiller seg betydelig fra den norske jordmorutdanningen. De har bedt doulaen om å presisere sin praksis for ikke å gi inntrykk av å ha helsefaglig kompetanse.

Situasjonen har nå blitt ytterligere komplisert etter at doulaen ble anmeldt for brudd på hjelpeplikten ved en annen fødsel og at saken fortsatt etterforskes av politiet. Det er en pågående debatt om hvilke standarder som skal gjelde for tilbydere av fødselshjelp i Norge.

Kopplingene mellom doula-praksisen og reguleringen av fødselshjelp kan skape betydelig usikkerhet hos gravide kvinner, og det er et tydelig behov for mer informasjon og regulering i dette feltet. Doulaens fremtid i yrket avhenger nå av den pågående etterforskningen og hvordan hun tilpasser seg kravene fra Statsforvalteren.