Forrige uke vedtok Australia en lovendring som forbyr barn under 16 år fra å bruke populære sosiale medier som TikTok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram. Selskapene har fått ett år på seg til å innføre alderskontroll-løsninger. Dette er en drastisk endring som har utløst debatt verden over om barn og unges bruk av sosiale medier, også i Norge.

I Norge har diskusjonen om strengere aldersgrenser for sosiale medier blusset opp denne høsten. I november la Skjermbrukutvalget frem en rapport om unges skjermbruk, som overrasket mange da de anbefalte å ikke innføre en myndighetsbestemt aldersgrense for sosiale medier.

I en ny meningsmåling utført av Infact for Nettavisen, ble nordmenn spurt om de ønsker et forbud mot sosiale medier for de under 16 år. Resultatet viser at hele 54,7 prosent mener Norge bør innføre et slikt forbud, mens bare 36,9 prosent er imot det og 13 prosent er usikre.

Psykolog og medieforsker Mehri Agai ved Universitetet i Bergen uttrykker ikke overraskelse over dette flertallet. – Folk er mer bevisste på problemene nå enn de var for bare noen måneder siden, sier hun. "Mange er bekymret og opplever at vi driver et slags eksperiment med barnas mentale helse."

Kvinneperspektivet er sterkt: 59,3 prosent av kvinnene ønsker et forbud, sammenlignet med 50,1 prosent av mennene. Respondenter i aldersgruppen 30 til 44 år er særlig for et forbud, med 65,4 prosent som støtter det.

Agai peker på at mange foreldre er bekymret for ansvaret de har for barnas mediebruk. "Det er en følelse av utmattelse knyttet til å balansere mediebruken. Dette signaliserer at vi må gjøre noe, spesielt siden kvinner ofte bærer tyngden av regulering i familien."

Mange har endret mening om aldersgrensene. Agai, som tidligere var mot en myndighetsbestemt aldersgrense, innrømmer at hun nå ser fordelene ved et slikt forbud. "Det kan signalisere til plattformene at vi må beskytte barn mot manipulerende design og uegnet innhold. Det vil gi foreldre et sterkt grunnlag for å utsette sosiale medier til barn er eldre, noe som kan avlaste dem fra presset om tidlig eksponering."

Hun mener at det finnes to overordnede syn i debatten om sosiale medier for barn. Det første synet ser barnas bruk som forenklet, mens det andre fokuserer på å ansvarliggjøre selskapene bak plattformene. Agai advarer mot å betrakte problemet kun fra barnas brukersynspunkt, og understreker at det er komplisert.

Det er også viktig å huske på at sosiale medier gir unge en arena for identitetsutvikling, og kan skape tilhørighet og bekreftelse. Agai understreker at dette ikke bare handler om hva som er sunt eller usunt, men om en generasjon som vokser opp med disse verktøyene og må navigere i en digitalisert verden.

Hun påpeker også at et forbud mot sosiale medier i seg selv ikke er nok for å skape positive endringer. – Vi må kombinere forbudet med klare reguleringer og opplysning om digital kompetanse. Uten en helhetlig tilnærming, risikerer vi å skape en følelse av utenforskap blant ungdommene."

I en tid der sosiale medier er en integrert del av hverdagen, er det avgjørende å finne en balanse som både ivaretar barnas sikkerhet og deres mulighet til å utvikle seg i en digital verden. – Når er det greit å være frakoblet? Dette er et spørsmål vi må ta på alvor, konkluderer Agai.