Klimatoppmøtet: Fattige land forlot forhandlingene etter skuffende tilbud

På klimatoppmøtet lørdag kveld ble det, etter flere timer med intense forhandlinger, inngått en avtale som har vært preget av mye dramatikk. Forventningen var høy, spesielt med tanke på beløpets størrelse som rike nasjoner skulle bidra med til fattige land for å bekjempe klimaendringer. På grunn av utilstrekkelige finansieringstilbud valgte flere fattige nasjoner å marsjere ut av forhandlingsrommet tidligere samme dag.

Det opprinnelige tilbudet besto av 250 milliarder dollar fra rike land, noe fattige nasjoner nektet å akseptere. De har uttrykt bekymring for at deres ledende innspill ikke ble tilstrekkelig hørt i sluttdiskusjonene.

Den endelige avtalen viser at rike nasjoner nå er enige om minst å bidra med 300 milliarder dollar per år innen 2035. Dette er et skritt fremover, men langt under de 1300 milliardene dollar årlig som utviklingslandene opprinnelig krevde.

Norge, representert ved klimaminister Tore O. Sandvik, hadde fryktet foratsforhandlingene kunne gå i vasken, men kunne til slutt uttrykke lettelse over at en avtale ble nådd:

– Jeg er glad for at vi har funnet en løsning. Klimafinansiering er helt essensielt, og nå setter vi et mål på over 3.000 milliarder norske kroner årlig frem mot 2035. Norge vil fortsette å bidra sterkt, uttalte Sandvik.

Skuffelse over resultatet

Flere nasjoner, inkludert India, viste sterk skuffelse over utfallet, og hevdet at prosessen var rigget. Organisasjoner som Verdens naturfond (WWF) kalte avtalene for "en forspilt mulighet" og advarte om at dette ville forsinke klimatiltakene og gjøre kostnadene for å håndtere konsekvensene av klimaendringer enda høyere i fremtiden.

Hovedpunktene i avtalen inkluderer at utviklede land som EU, USA og Norge skal bidra med minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035, med et langsiktig mål på 1300 milliarder dollar årlig. Det ble også understreket at bidragene fra andre utviklingsland, som Kina og India, er frivillige.

Noe av skuffelsen kommer fra det første forslagets 250 milliarder dollar, som Panama sin forhandler beskrev som "spytt i ansiktet" på sårbare nasjoner. Norge sitt forslag om klimakvoter som en del av støtten, ble sett på som en provokasjon av Miljøpartiet De Grønne.

Utviklingslandene krever rettferdighet for tidligere utslipp fra rike nasjoner og peker på de tunge økonomiske kostnadene knyttet til å omstille seg til grønn energi. De 1300 milliardene dollar tilsvarer omtrent tre fjerdedeler av det norske oljefondet og representerer 1 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.

Store globale behov

Pengene som kreves, skal brukes til å få fart på overgangen fra fossil energi til fornybar energi, håndtere havnivåstigning og tilpasse seg økte ekstremværhendelser. Behovene varierer sterkt mellom regioner; mange afrikanske og asiatiske nasjoner krever økonomisk støtte for klimatilpasning, mens latinamerikanske land i stor grad har behov for bærekraftig teknologi.

Øystater som Vanuatu og Filippinene er i kritisk fare for naturkatastrofer og økende havnivåer.

For 15 år siden ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig, som nå er oppnådd. Det er imidlertid betydelig arbeid igjen før det globale samfunnet når de nødvendige nivåene for å bekjempe klimaendringene effektivt og rettferdig.