(iFinnmark/Nationen): Da Trygve Slagsvold Vedum talte i Stortinget mandag om statsbudsjettet, var det spesielt fokus på å bruke hele landet. En av tiltakene for å oppnå dette er å slette deler av studielånet for folk som velger å bosette seg i utvalgte distriktskommuner.

Synnøve Vereide Trampe, kommentator i Aftenposten, hever imidlertid stemmen og mener at visse bygder bør få lov til å dø ut naturlig, uten at regjeringen bruker ressurser på å opprettholde liv i dem. I sin kommentar tar hun for seg situasjonen i Lebesby kommune i Finnmark, hvor det, til tross for et insentiv på 100.000 kroner for hver nyfødt, ikke ble registrert noen fødsler i fjor. Trampe beskriver innbyggerne i bygda som «artige», men spørsmålet som stilles er: fortjener alle bygder å overleve?

«Jeg elsker ‘bygda’. Men noen bygder bør også dø», skriver hun. Dette reiser spørsmål om økonomisk bærekraft i de minste kommunene.

Hun påpeker at små kommuner er dyre å drifte. «Selv om det ikke er plass til at alle skal bo i storbyene, må vi erkjenne forskjellen mellom Steinkjer og Røyervik, hvor sistnevnte koster to og en halv gang mer per innbygger», forklarer hun. Trampe mener at så lenge verdiskapingen er til stede, bør ikke en kommunes størrelse alene avgjøre dens skjebne.

Hun sier videre at noen kommuner, selv om de ikke er økonomisk bærekraftige, likevel bør få støtte fordi kulturarv, selvforsyning og beredskap kan veie tyngre enn de korte regnestykkene. Det er nettopp de kommunene som hun kaller «i koma», som bør få lov til å dø en naturlig død, i stedet for å bli holdt kunstig i live av staten.

Trampe understreker at hun ikke ønsker å jage ut alle kommuner som sliter, men mener det er på tide å slutte opp om å støtte de som har null bærekraft. «Mange bygder kan trekke seg tilbake og dø sakte, om vi bare lar dem», poengterer hun.

Nylige rapporter viser at befolkningsveksten i Finnmark er truet, med kun Alta som forventes å oppleve vekst. Menon, som står bak rapporten, advarer om en krise som i stor grad oppstår fra kvotekutt. Dette scenarioet bekrefter en mer alvorlig samfunnsproblematikk.

Vardø sin ordfører, Tor-Erik Labahå, reagerer kraftig på Trampe sine uttalelser. «Når folk har den holdningen, er det essensielt at regjeringen griper inn. Ellers kan det være at vi må skru av lyset og flytte sørover», sier han. Vardø står også overfor en kraftig befolkningsnedgang, og Labahå hevder at uten regjeringens hjelp vil dette uhensiktsmessige bildet bare bli verre.

Totalt sett maler Trampe et dystert bilde av ødeleggelsen som kan følge av fortsatt sentralisering, noe som også gjenspeiles av ordførerne i de berørte kommunene. Cato Kristiansen, ordfører i Loppa, er uenig med Trampe og sier at de opplever motsatt trend, med en økt tilstrømning av folk. "Vi har folk som ønsker å komme hit for å bo, men vi klarer ikke å vokse raskt nok«, siger han.

«Å snu sentraliseringstrenden er som å jobbe mot tyngdekraften», understreker Trampe, som tidligere har bodd i Finnmark. Det er klart at debatten om distriktskommunenes fremtid er langt fra over, og spørsmålene som stilles, handler om hva som egentlig er verdt å bevare i det norske landskapet.