Konkursrammede i Norge må vente i 18 måneder på penger – Sverige gir utbetaling på 10 dager

– Dette er sjokkerende. Systemet kan ikke fortsette som dette, uttaler Joakim Hove, som nylig opplevde konkursen til sin arbeidsplass, Pdl Norway.

Hove måtte vente i halvannet år før han mottok sin ubetalte lønn og feriepenger.

– På grunn av inflasjonen har pengene tapt seg med 10 prosent. Jeg har vært nødt til å kutte ferieplanene og prioritere den nye jobben min over familietid, forteller han.

Ifølge NRK er det nå opp mot 15 måneders saksbehandlingstid for lønnsgarantifondet til Nav. Dette er pengene du har rett til etter en konkurs, som inkluderer tapt lønn og feriepenger.

Mange som har henvendt seg til NRK, deler sine frustrasjoner over den lange ventetiden. Enkelte har ventet mer enn ett år på å motta sine penger.

Tiltak fra Nav

Nav har iverksatt flere tiltak for å håndtere den kritiske situasjonen, blant annet:

- Saksbehandling skjer nå i rekkefølge etter når søknadene kommer inn.

- Feriepenger fra året før konkursen skal behandles innen to måneder, med visse unntak.

- Det er ansatt flere nye saksbehandlere og ekstra overtid har blitt brukt.

Regjeringen foreslår å tildele Nav 100 millioner kroner ekstra i 2025, men effektene av tiltakene lar vente på seg.

– Så langt har tiltakene ikke påvirket saksbehandlingstidene nevneverdig, men vi overvåker situasjonen for å vurdere om ytterligere handling er nødvendig, sier statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap).

Forskjeller mellom Norge og Sverige

Camilla Toll, avdelingsdirektør i Nav, understreker at økningen i antallet konkurser er en av årsakene til den lange behandlingstiden.

– Vi forstår at folk opplever det som krevende å måtte vente så lenge. Vi beklager dette, sier hun.

Det er tydelige forskjeller mellom hvordan Norge og Sverige håndterer lønnsgarantier. I Norge er det bostyrer som samler dokumentasjon og sender en anbefaling til Nav. Nav har deretter fullmakt til å justere eller avslå kravene.

I Sverige derimot, er det bostyreren som direkte avgjør hvor mye de ansatte skal motta, og disse utbetalingene skjer som regel innen ti dager. Sverige har automatisert store deler av utbetalingsprosessen, noe som burde føre til enda kortere ventetider i fremtiden.

– Vi har utviklet nye digitale verktøy for å effektivisere prosessen, sier talsperson Helena Jangel Stridh i Skatteverket.

Selv om det svenske systemet har sine utfordringer, er de generelt mer effektive enn det norske. Riksrevisjonen i Sverige har påpekt feilutbetalinger som et problem, men Skatteverket jobber nå aktivt med å forbedre kontrollsystemene for å unngå dette i fremtiden.

Politisk respons

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) mener det er på høy tid at den norske regjeringen tar grep.

– Nå må vi se grundigere på hvordan Sverige har lykkes med sitt system. Det er på tide for regjeringen å våkne og gi de konkursrammede svar raskere, sier han.

Han mener at det nå er kritisk å vurdere om deler av systemet kan digitaliseres og forenkles for å lette saksbehandlingen.

– Det er ikke akseptabelt at når firmaer går konkurs, at ingen betaler lønnen. Regninger må betales, og det er viktig at samfunnet stiller opp i krevende tider – ikke etter 18 måneder, men umiddelbart.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarte NRK med at de er klar over endringene i Sverige, men det er per nå ingen planer om å innføre lignende endringer i Norge.