I et dramatisk utvikling har den israelske hæren innledet omfattende angrep mot sentrale Beirut, med det som anses som en av de mest intensiverte offensivene i konflikten så langt. Bare minutter før angrepene ble utløst, gav den israelske hæren en evakueringsordre til innbyggere i Ras Beirut, Mazraa, Msaytbeh, og Zoqaq al-Blat, og ba dem om å holde seg minst 50 meter unna bygninger de mener er tilknyttet Hizbollah.

Hizbollah har tidligere advart Israel om konsekvensene av å angripe Beirut, og truer med å svare med angrep mot Tel Aviv. Dette setter hele regionen i en tilstand av stress og usikkerhet, med bekymringer for en mulig opptrapping av konflikten.

Massive ødeleggelser

Tirsdag kveld meldte Israel at de hadde angrepet over 20 mål i Beiruts forsteder på under to minutter, med alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen. I et av de hardest rammede områdene, Noueiri, er det rapportert om minst sju dødsfall, ifølge Libanons helsedepartement. Angrepet var rettet mot en bygning som huset internt fordrevne, et skremmende bilde av krigens humanitære kostnader.

Siden oktober 2022 har over 3.799 mennesker blitt drept i israelske angrep i Libanon, med over 15.600 sårede, ifølge det libanesiske helsedepartementet. I kontrast har minst 82 israelske soldater og 47 sivile mistet livet i forbindelse med konfliktene, ifølge israelske myndigheter.

En usikker fremtid

Amin Sherri, en Hezbollah-politiker i Libanons nasjonalforsamling, har kritisert Israel for å angripe uskyldige libanesiske innbyggere i en tid hvor det er samtaler om en mulighet for våpenhvile. "Den israelske fienden ønsker å hevne seg på alle libanesere," uttalte Sherri og advarte om de katastrofale konsekvensene av situasjonen.

Samtidig som krigshandlingene intensiveres, har den israelske regjeringen begynt å diskutere et utkast til våpenhvile som er blitt foreslått av USA og Frankrike. Statsminister Benjamin Netanyahu har innkalt sikkerhetskabinettet for å ta en endelig beslutning om en 60-dagers overgangsperiode, hvor israelske bakkestyrker skal trekkes ut av Sør-Libanon, mens Hizbollah skal trekke seg tilbake fra grensen og flytte tunge våpen nord for Litani-elven.

FNs rolle

Våpenhvileutkastet er i samsvar med FNs resolusjon 1701, som fikk ende på krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006, selv om det i stor grad ikke har blitt etterlevd av Hizbollah. Ifølge planen er det pålagt den libanesiske regjeringshæren og FNs fredsbevarende Unifil-styrke å patruljere buffersonen langs grensen for å forhindre videre konfrontasjoner.

Den pågående konflikten skaper frykt for en mer omfattende regional krise, hvor konsekvensene vil merkes av millioner av mennesker. Den internasjonale oppmerksomheten er rettet mot hvordan hver side vil reagere de kommende dagene, og om det vil være mulig å bringe partene tilbake til forhandlingsbordet.