Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har fått hard medfart etter sine uttalelser om at antallet ukrainske flyktninger i Norge bidrar til økte klimagassutslipp. Under en pressekonferanse i Vandrehallen på statsbudsjettdagen la han frem påstanden om at de rundt 80.000 ukrainske flyktningene som har kommet til Norge, er en del av forklaringen på at Norge ikke når sine klimamål.

- «Det at vi da skulle innføre for eksempel høyere avgifter for folk fordi det kommer flere ukrainere til Norge, det ønsker ikke Sp og Ap», sa Vedum. Hans kommentarer har utløst kraftig reaksjon fra opposisjonen, som mener at det er uverdig å skylde på sårbare flyktninger for klimautfordringer.

Sveinung Rotevatn (V) kritiserte Vedums uttalelser og bemerket at Norge bevisst har kuttet beskyttelse for ukrainske flyktninger, noe som gjør skylden lagt på dem enda mer absurd. "Å skylde på ukrainske flyktninger er uverdig. Vi må vise solidaritet med folk som er på flukt, og de har ingenting med våre klimamål å gjøre," uttalte Rotevatn.

Regjeringen har forpliktet seg til å kutte 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030, men ifølge statsbudsjettet virker det som om Norge ligger langt etter dette målet. Dette har ført til bekymringer om hvorvidt tiltakene som blir foreslått, er tilstrekkelige.

- "Ved å gjøre det billigere å fly og kjøre bil, mister vi muligheten til å nå våre klimamål. Det er ikke flyktninger som er årsaken til våre manglende klimakutt, men mangel på vilje til å ta nødvendige grep," sa Rotevatn.

Vedum har fortsatt å insistere på at det er et faktum at økt flyktningtilstrømning påvirker beregningene av klimagassutslipp. Imidlertid er det bred enighet blant politiske kommentatorer og eksperter at det er påfallende å peke på flyktninger som den største skylden for Norges manglende klimapolitikk.

– «Å kalle det en unnskyldning for dårlig klimapolitikk ville være en underdrivelse», sa SV-leder Kirsti Bergstø. Hun anklaget regjeringen for å ha snudd ryggen til nødvendige klimatiltak og påpekte at det er regjeringens egne beslutninger som har ført til nåværende situasjon.

Med økende kritikk fra både opposisjon og samfunnsdebattanter, står Vedum nå overfor en utfordrende politisk situasjon. Kan dette bli vendepunktet for den norske klimapolitikken, eller vil presset bare øke fra de som ønsker å se konkrete tiltak for å bekjempe klimaendringene? Dette spørsmålet henger tungt over finansministeren mens diskusjonen om klimamål og asylpolitikk fortsetter.