Debatten om fylkeskommunenes rolle i Norge er intens, der partier som Fremskrittspartiet (Frp) og Høyre ønsker å legge dem ned, mens dagens regjering opprettholder dem.

Fylkeskommunene fungerer som et mellomledd i den norske politiske strukturen, og har ansvaret for oppgaver som omfatter tannhelse, videregående skole, kollektivtrafikk og enkelte veier. Frp hevder at staten kan spare fem milliarder kroner årlig ved å avvikle fylkeskommunene.

Nylige analyser av fylkeskommunenes budsjetter avdekker vesentlig økning i utgifter knyttet til administrasjon og politisk styring. I 2015 kostet kjernebyråkratiet i fylkene 2,9 milliarder kroner. Justert for inflasjon, skulle denne summen vært 3,8 milliarder, mens den faktiske kostnaden i dag er steget til 5,1 milliarder.

Tallene viser en vekst på 60 prosent etter 2018, til tross for at inflasjonen i samme periode kun har vært på 20 prosent. Politisk styring og administrasjon er blitt de store vinnerne av budsjettmidler, noe som har vekket bekymring hos økonomiske eksperter.

Per-Willy Amundsen fra Frp sier: – Det er overmodent å legge fram en reform som flytter disse oppgavene til staten eller kommunene. Norge har nesten fem millioner innbyggere, men vårt byråkrati er stort nok til å betjene et land med 20 millioner.

Fylkeskommunene har også opplevd en dramatisk økning i sitt disposisjonsfond, som har doblet seg fra 8,5 milliarder til 16,6 milliarder kroner siden 2019. KS, interesseorganisasjonen for kommunene, peker på at store deler av denne økningen skyldes pensjonskostnader.

Amundsen utfordrer fylkespolitikerne ved å påpeke at de ikke kan klage over prisvekst eller tøffe tider, når admistrative kostnader vokser så dramatisk. Ifølge SSB, er det faktisk politikerlønninger og administrasjon som får mest midler, mens vitale tjenester som vei, tannhelse og skole kommer i annet rekke.

Samtidig har det de siste årene blitt rapportert om sløsing i fylkeskommunene, blant annet i form av luksuriøse reiser for politikere og unødvendige kostnader.

Det er verdt å merke seg at det ikke bare er Frp som har reist spørsmål ved fylkeskommunenes fremtid. Andre partier og interessenter har også uttrykt bekymring for effektiviteten og bruken av skattebetalernes penger. Spørsmålet mange stiller seg er: Er fylkeskommunene fortsatt relevante i dagens samfunn, eller er det på tide å revurdere deres eksistens?

Helgesen i KS avfeier beskyldningene om ukultur i fylkeskommunene og argumenterer for at det at fylkeskommuner må bruke tid og ressurser på administrasjon er et resultat av områdeinndelinger og regelverk fastsatt av staten.

Debatten har ført til at flere innbyggere, spesielt utenfor storbyene, frykter at nedleggelser av fylkeskommuner vil gå utover utdannelses- og velferdstilbudet. Det er innlysende behov for å finne en balanse som ivaretar både effektivitet og lokalt demokrati.