HALDEN/OSLO: Den norske håndballen er inne i en alvorlig krise, og både kvinnenes og mennenes lag i Rema 1000-ligaen strever hardt økonomisk. Permittersinger og lønnskutt har blitt nødvendige tiltak for mange klubber, men flere av dem har nå ikke lenger ansatte som kan permitteres. De står derfor overfor betydelige utfordringer.

En rapport fra Norges Håndballforbund, publisert i mai 2022, viste at kun 11 av 28 lag i Rema 1000-ligaen hadde en positiv økonomi på det tidspunktet. Siden den gang har situasjonen kun blitt verre, med en skapt følelse av misnøye blant klubbene.

Interne kilder i håndballmiljøet antyder at kritikken nå rettes mot forbundet. Per 30. april 2024 har Norges Håndballforbund (NHF) ansatt hele 161 personer, noe som mange klubbledere opplever som en skarp kontrast til situasjonen i deres egne klubber.

I Halden Topphåndball jobber daglig leder Kine Huke Holmstrøm døgnet rundt med alle aspekter av klubbdriften. Hennes arbeidsmengde illustrerer den store belastningen som mange personer i idretten står overfor, der hun ofte må være ansvarlig for flere roller samtidig.

– Å jobbe 14 timer i døgnet påvirker privatlivet dramatisk. Jeg er konstant bekymret for hvordan vi kan redde klubben, sier Holmstrøm.

Halden Topphåndball startet sesongen med minuspoeng på grunn av dårlige økonomiske forhold, og klubben trengte over en million kroner før årsskiftet for å fortsette på elitenivå. En lokal bank kom til unnsetning og sikret klubbens fremtid.

Holmstrøm stiller spørsmål ved hva klubbene får tilbake fra NHF, spesielt med tanke på de stadig økende utgiftene til forbundet.

Monique Blystad, styreleder i Fredrikstad Ballklubbs elitesatsing for kvinner, beskriver situasjonen som "ekstremt krevende". Hun har hatt problemer med å skaffe midler til toppidretten gjennom de seks årene hun har vært i klubben.

– Klubbhåndballen har fått alt for lite oppmerksomhet, og spørsmålet er hvor mye ansvar forbundet skal ta for dette, sier Blystad.

Håndballpresident Kåre Geir Lio anerkjenner misnøyen som sprer seg i klubbene. Han mener at NMH må se nærmere på organiseringen og finne bedre veier fremover. Selv om han påpeker at kravene til kvalitet øker, er han også klar over nødvendigheten av å effektivisere driften.

Det er viktigere enn noen gang at forbundet og klubbene samarbeider mot en felles fremtid. For mange klubber er det nå liv eller død. Hvis ting ikke endrer seg snart, kan vi stå overfor et dramatiske fall av flere tradisjonsrike håndballklubber i Norge.