Norske boligbransjeledere uttrykker sterk misnøye med regjeringens håndtering av boligkrisen. Ifølge Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene, er det klare tegn på at regjeringen kutter i midlene til Husbanken, til tross for deres påstander om det motsatte.

Regjeringen har kunngjort at de vil gi anslagsvis 29 milliarder kroner til Husbanken for neste år, noe som ifølge dem er mer enn det som ble gjort før de tiltrådte. Dette er en tynn trøst ifølge bransjeeksperter, da Husbanken forrige år hadde en ramme på 30 milliarder kroner, og det reviderte budsjettet så den summen økt til 32 milliarder.

Årsaken til bekymringene er at boligbyggingen i Norge har stagnert, og det er fare for at boligkrisen vil forverres. Ifølge nylige tall er det beregnet at det vil være et behov for 29.384 nye boliger årlig, men nåværende tiltak er langt fra tilstrekkelige.

Prognoser indikerer at boligprisene kan stige med 7 prosent årlig de neste tre årene, med hele 34 prosent prisvekst kun i Oslo. Dette kommer på bakgrunn av stressede økonomiske kår med høy rente og økende byggekostnader.

Regjeringen forsvarer kuttene ved å si at de ønsker å gjøre det lettere for folk å få tilgang til lån gjennom Husbanken, men Hiim mener dette er et svakt argument. Han peker på at byggebransjen allerede opplever betydelig press, og at regjeringens mål om å bygge 130.000 nye boliger virker urealistisk med nåværende ressurser.

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, er enig i at regjeringen ikke tar tilstrekkelige skritt for å håndtere boligkrisen, og mener at mer aktiv motkonjunkturpolitikk er nødvendig for å styrke boligmarkedet.

Lauridsen antyder at regjeringen kunne gjort seg selv en tjeneste ved å investere i ulike byggeprosjekter, inkludert studentboliger og tiltak via Husbanken, for å gi bransjen et nødvendig løft.

I tillegg er det klart at innstramningene fra regjeringen kan få langvarige konsekvenser for boligmarkedet i Norge, og usikkerheten om fremtidige investeringer og støtteordninger gjør situasjonen enda mer prekær. Hiim understreker at det er behov for minst 30.000 nye boliger i året for å imøtekomme den akutte boligmangelen, og at regjeringens budsjett ikke adresserer denne kritiske behovet.

Med kun 2,1 milliarder kroner foreslått til studentboliger, er det klart at det vil være en lang vei å gå før boligmarkedet stabiliserer seg.