Etter å ha lest sokneprest Svein Ødegård sin inspirerende preken om ærefrykt for jorda, følte jeg en sterk gnist tennes i meg – ikke bare som biolog, men også som en som elsker de små og store underverkene i naturen.

Presten oppfordret til å føle ærefrykt for naturen: – Alle har sviktet. Dette er et stort tankekors. I en tid der vi står overfor alvorlige utfordringer, er ærefrykt en av de mest nødvendige følelsene vi kan ha. Hvordan kan vi la være å føle denne ærefrykten når vi ser alt det naturen har å by på?

Visste du at ...

Visste du at blårhvalen til og med er det største dyret som noen gang har levd på jorden? Eller at knølhvalene synger sammen i lange, vakre sanger som kan vare opp til 30 minutter? Havoterne oppfører seg som havets hender, de bruker steiner for å åpne muslinger, og de har en liten spesiallomme for å oppbevare favorittsteinen sin.

Til og med maneter, som verken har hjerte eller hjerne, mestrer å finne mat og unngå farer. På land finner vi kolibrier som kan fly bakover, og elefanter som uttrykker sorg over tapte familiemedlemmer.

Vi må handle nå

Hver eneste skapning, fra den lille krillen til den mektige blåhvalen, har en viktig rolle i det intrikate nettverket som utgjør livet på jorda. Dette ansvaret har vi blitt tilkjent – i 1. Mosebok 2:15 står det at Gud satte mennesket i Edens hage for å «dyrke og passe den». Dette er mer enn bare en forpliktelse; det er et kall til å ære og beskytte alt det skapte, fra havets dyp til fjellenes topper.

Men hvordan har vi forvaltet denne oppgaven? Hver dag ser jeg som biolog konsekvensene av våre valg. Vi har mistet store deler av verdens dyreliv på kort tid, og i Norge er hele 2752 arter av dyr og planter på rødlisten – truet av utryddelse på grunn av menneskelig påvirkning.

Likevel gir jeg ikke opp håpet.

Vitenskapen vitner om naturens utrolige evne til å komme tilbake, om vi gir den muligheten. Korallrev kan blomstre igjen etter å ha vært ødelagt, skog kan vokse tilbake, og havet kan rehabiliteres. Hvis vi handler nå, kan vi oppnå fantastiske resultater.

Kan utgjøre en forskjell

Som mennesker befinner vi oss i en særstilling. Vi kan forstå naturens kompleksitet og samtidig oppleve en dyp forbindelse med den. Tro og vitenskap trenger ikke være i konflikt; de kan faktisk styrke hverandre. Når vi lar oss inspirere av troens bud om omsorg og vitenskapens innsikt, kan vi virkelig gjøre en forskjell.

Vi kan begynne med små handlinger. Plant blomster som tiltrekker seg bier, støtt organisasjoner som kjemper for naturen, og delta i lokale ryddeaksjoner. Liker vi mest av alt, bør vi utdanne kommende generasjoner – våre barn – om hvor avgjørende dyrene og plantene rundt oss faktisk er.

Når vi først begynner å handle, vil vi se at vi kan utgjøre en stor forskjell.

Dette handler ikke bare om klima og biologisk mangfold, men også om kjærlighet til våre medmennesker og de som ikke har en stemme; både dyrene og naturen. Husk at biene pollinerer maten vår, korallene sikrer beskyttelse av kystene, og hvalene hjelper havet med å lagre karbon. La oss arbeide for å bevare disse fantastiske skapningene, både for vår egen fremtid og for skaperverkets vedvarende velvære.