Hvor mange ganger har du i løpet av det siste døgnet brukt Google, Chat GPT eller andre apper fra Meta? I gjennomsnitt tilbringer en nordmann over fire timer daglig på internett, og ni av ti benytter sosiale medier.

Med et gjennomdigitalisert samfunn er Norge posisjonert for å dra nytte av fremtidens teknologiske muligheter. Bruken av kunstig intelligens (KI) er essensiell for den produktivitetsveksten vi så sårt trenger. Men mens andre land allerede leder an i KI-kappløpet, må Norge ta grep for å ikke falle bak.

Ki-boom fører til økende energietterspørsel

Den globale etterspørselen etter KI øker i rekordfart, og byggingen av datasentre akselererer. Tech-giganter investerer enorme summer; nylig lanserte Microsoft og Blackrock et KI-fond på 100 milliarder dollar. Denne utviklingen bidrar til at datasentre ansvarer for om lag én prosent av verdens totale energiforbruk, og dette tallet antas å stige betydelig i årene som kommer, ifølge IEA.

Det bringer med seg klimamessige utfordringer. KI-relaterte søk forurenser ti ganger mer enn tradisjonelle Google-søk, og Googles egne utslipp økte betydelig i fjor, delvis på grunn av KI-innsatser. Microsofts datasentre har økt sine utslipp med 30 prosent siden 2020.

Norge må møte disse utfordringene head-on for å sikre sin posisjon i en global økonomi som i stadig større grad er avhengig av teknologi.

Fokus på kraft og bærekraft

Det kalde klimaet, ren energi og stabile rammevilkår har lenge gjort Norge til et attraktivt sted for datasentre, som allerede har etablert 60 datasentre, med flere i planleggings- eller byggestadiet. Dette overskrider både Danmark, Finland og de baltiske statene. Men dagens stramme kraftbalanse og rekordlavt tempo for utbygging skaper store utfordringer.

Nederland trenger nå å ta grep i lys av den nåværende geopolitiske situasjonen. Samfunnskritiske data og digitale tjenester må beskyttes, og valget av byggesteder for datasentre er avgjørende.

Samtidig blir det en intens debatt om energipolitikk. Et flertall på Stortinget ønsker å forby kryptovaluta-mining, en beslutning som vil føre til at flere datasentre også må revurderes. Regjeringen understreker at vi trenger datasentre i Norge, og den nye digitaliseringsstrategien peker på nødvendigheten av digital infrastruktur for å realisere ambisjonen om å bli verdens mest digitaliserte nasjon.

Politikere oppfordrer til større prioritering av energiproduksjon og nettverk. Det finnes nå en reell risiko for at jakten på «politisk verdige arbeidsplasser» kan hemme fremtidens teknologi- og industrieventyr.

Forhindre prioriteringsdebatten

Når tech-giganter er villige til å betale mer for strøm enn tradisjonell industri, kan vi stå overfor en avindustrialisering. Dette er en utvikling få ønsker seg. Derfor er det avgjørende at Stortinget og regjeringen akselererer kraft- og nettutbyggingene.

Politikere kan stille krav om:

- Utnyttelse av overskuddsvarme fra datasentre