I en stadig mer kompleks verden er det avgjørende at vi tilpasser oss. Dette inkluderer en nødvendig revidering av mandatet til Norges Bank.

I et innlegg i E24 tar Steffen Handal fra UNIO til motmæle mot LO, og han presenterer hva som kan virke som en feilaktig fremstilling av LO’s intensjoner. Ifølge Handal er LO ute etter å styre renten politisk, men dette vitner om en manglende forståelse av den pengepolitiske debatten som har pågått de siste årene.

Det LO faktisk har etterlyst, er en grundig gjennomgang av mandatet til Norges Bank. De ønsker en klarere veiledning for hvordan kostnadssjokk fra utlandet (tilbudssjidesjokk) skal håndteres gjennom rentesettingspolitikken.

Norge står nå overfor en situasjon der Norges Bank må balansere to motstridende mål: høy sysselsetting og lav inflasjon. Kostnadssjokk, som vi har opplevd nylig, tenderer til å presse opp prisene og senke sysselsettingen. LO mener at Norges Bank har lagt for mye vekt på å bekjempe inflasjonen, til tross for at de har begrenset innflytelse på globale prissjokk. I en tid med økende økonomisk usikkerhet, mener LO at fokus bør være på å opprettholde sysselsettingen, og at renten må justeres mer forsiktig.

Det er ikke bare LO som krever en revidering av mandatet. Nå ser vi for første gang at UNIO også støtter dette. Det er viktig å understreke at LO er en sterk forkjemper for Norges Banks uavhengighet i rentesettingen; men dette må også ses i lys av at Stortinget har den ultimative beslutningsmakten når det kommer til mandatet.

Dagens situasjon krever en opprinnelig vurdering av hvordan Norges Bank opererer, spesielt med hensyn til de nye kostnadssjokkene som truer norsk økonomi. I 2019 ble mandatet sist revidert, og den gang ble det foreslått at slike gjennomganger burde skje jevnlig.

Det haster med en ny gjennomgang, ikke nødvendigvis for å senke renten, men for å forberede oss på de kommende utfordringene som følger med nye økonomiske sjokk. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har allerede uttrykt bekymring for hvordan økte tollsatser fra USA kan påvirke den norske økonomien til det verre, og hun indikerte at dette kan kreve økte renter, noe som vil påvirke sysselsettingen negativt.

Som en ansvarlig aktør i norsk økonomi, ønsker LO å løfte disse viktige debattene offentlig, spesielt når beslutninger tas på feil grunnlag. LO er klar over at en presisering av mandatet kan føre til økte renter under visse forhold, og de kan bli nødvendige for å motvirke negative økonomiske trender som lav prisvekst kombinert med høy økonomisk aktivitet.

Det er også verdt å merke seg at Handal karakteriserer LO som uansvarlig. Dette er en påstand som mange vil bestride, spesielt med tanke på at LO er en av de mest troverdige forsvarerne av frontfagsmodellen i norsk lønnsdannelse. Gjennom ansvarlighet har LO alltid fremmet hensynet til å opprettholde stabilitet i økonomien.

Frontfagsmodellutvalget har konkludert med at denne modellen hjelper til med å dempe prisveksten fra kostnadssjokk og bidrar til høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og høy verdiskaping. Dette muliggjør i sin tur lavere renter enn det som ellers ville vært tilfelle.

Men hva med medlemmene i UNIO? Ønsket om en lav rente kan ha konsekvenser som høyere inflasjon og større rentestigning i fremtiden. En slik utvikling kan vise seg å være uansvarlig i lys av de utfordringene vi står overfor. Med LOs ansvarlighet er vi bedre rustet til å møte fremtidige økonomiske kriser.