I en tid hvor debatten om formuesskatt er mer aktuell enn noen gang, har LO-leder Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) henvist til Frischsenterets rapport fra 2020 som bevis på at økt formuesskatt faktisk kan føre til økt sysselsetting. Men er dette påstanden som virkelig holder mål?

Under et innlegg på Dagsrevyen 14. november, kom LO-lederen med kritikk mot MIT-professor Scott Stern, som hevdet at den norske formuesskatten hemmer innovasjon og vekst ved å skremme bort investorer. Hun mener derimot at formuesskatten er gunstig for gründerbedrifter.

Frischsenterets rapport konkluderer med at økt formuesskatt for majoritetseiere i små og mellomstore virksomheter øker sysselsettingen i gjennomsnitt. Men rapportens metode kan vekke tvil. Forskerne fokuserte kun på firmaer hvor én husholdning eier minst 50 prosent, og som har minst ett årsverk. Dette kan gi et snevert bilde av virkeligheten.

Problemet oppstår når man ser på konsekvensene av formuesskatten for bedrifter hvor eieren er sterkt knyttet til driften - for eksempel i en liten familiedrevet bedrift. Når staten tar mer fra eieren, blir det konsekvenser for hva de kan betale i lønn og investere i virksomheten. Dette blir ofte oversett i diskusjonen om hvorvidt formuesskatt er bra eller dårlig for små bedrifter.

Forskernes antagelse omtrent 88-92 prosent av bedriftene ikke påvirkes negativt av formuesskatten virker for optimistisk. Det ser ut til at de overser de negative konsekvensene for de som faktisk må ta utbytte for å dekke formuesskatten. Ifølge rapporten reduserer hver ekstra krone i formuesskatt lønnssummen for de som er mest økonomisk presset.

Men hva med de langsiktige konsekvensene? Forskningen har fokusert på kortsiktige effekter, noe som kan være en betydelig svakhet når man vurderer skattepolitikkens totale innvirkning på næringslivet. For små bedriftsledere som har begrensede ressurser til å tilpasse seg endringer, kan dette være helt avgjørende.

Selv om forskere kan presentere tall og data til støtte for sin sak, er den virkelige verden ofte mer kompleks. De som driver små, familiedrevne virksomheter, lever i en annen virkelighet enn det akademiske miljøet. Når staten henter mer fra næringslivet, vil det alltid ha en direkte innvirkning på evnen til å investere og skape nye jobber.

Dette er ikke bare en teoretisk diskusjon, men har reelle konsekvenser for mange norske arbeidsplasser og familier. Er det virkelig verdt risikoen å påstå at formuesskatten er positiv når mange faktisk opplever det motsatte? Den aktuelle debatten bør derfor forankres i virkeligheten, ikke i magisk trylling av tall og rapporter.

Det som er helt klart, er at flere må trå varsomt i vurderingene om formuesskatt slik at vi ikke undergraver vår egen økonomi og innovative evner i fremtiden.