Det var tirsdag 17. september, da en gründer fra Oslo satte seg på et fly fra Gardermoen til USA.

Dagen etter han landet i Boston, rystet en rekke eksplosjoner Libanon, hvor over 3,000 mobiltelefonbomber detonerte i en koordinerte angrep.

Til tross for den økte spenningen mellom Israel og den iransk-støttede gruppen Hizbollah, var situasjonen i mange deler av Libanon relativt rolig denne ettermiddagen. Men så skjedde det: tusener av personsøkere begynte å vibrere med en meldingssignatur, som kun kunne åpnes ved å trykke på to knapper samtidig – en perfid måte å lure ofrene til å aktivere bombene.

I løpet av minutter undersøkte hele landet gang på gang, da meldinger om eksplosjoner fylte nyhetsbildet: Hender og fingre ble revet i stykker. Blant ofrene var ni år gamle Fatima som ikke klarte seg.

De tusenvis av eksplosjonene markerte starten på en ny bølge av krigshandlinger mellom israelske styrker og Hizbollah, en gruppe som allerede er hardt rammet av konflikten.

Men midt i denne blodige scenen tilknyttes et bulgarsk firma, eid av nordmannen som var på feil sted til feil tid. Dette selskapet ble angivelig utnyttet til å skjule finansielle transaksjoner og maskere hvem som sto bak angrepet.

Nordmannen skulle delta på en konferanse om digital markedsføring, men kom aldri dit. I stedet ble han mannen som forsvant. Ingen av vennene eller kollegene hans tror at han var klar over hva hans tilknytning til selskapet innebar. De beskriver ham som en sosial og aktiv person med et stort nettverk.

Saken utløste omfattende runder med spekulasjoner rundt hans rolle. Var han en uvitende brikke i et stort spill, eller hadde han en større rolle i konspirasjonen?

Hizbollahs angripere benyttet en teknikk som aldri før hadde blitt sett i krig – en utviklet form for terror som etterlater både fysiske og psykiske arr.

Mange eksperter har pekt på det som en ny type angrep hvor nesten alt kan være et våpen, og ber om en internasjonal granskning av situasjonen. Med rapporter som peker på potensiell krigsforbrytelse, må spørsmål stilles til Norges og verdens ansvar i slike handlinger.

Norge må nå finne ut av mannen som forsvant – hvor han er, og hvilken innvirkning han kanskje har hatt på en internasjonal krise. I tiden etter angrepet fortsetter leteaksjoner og analysering av transaksjoner mellom firmaene, mens gjerningspersonen fortsatt forblir et mysterium som trenger avklaring. Og i et hus i Oslo, med persienner trukket ned, venter en verden på svar.