Oppdatert oppsummering

Herøy kommune har besluttet at Marita, en utviklingshemmet ung kvinne, skal flyttes til Ålesund, heller enn å komme hjem til Herøy. Dette til tross for foreldrenes sterke ønsker om at hun skal bo nærmere dem. Statsforvalteren i Møre og Romsdal har gitt sin støtte til kommunens beslutning, noe som har skapt en dyp frustrasjon hos familien.

Moren, Sonja Hjelmeseth, uttrykker rystelse over beslutningen: "Det er en eksplosjon av følelser og fortvilelse akkurat nå. Det koker," sier hun til VG. Marita har så langt blitt flyttet to ganger: først fra sitt barndomshjem til et bofellesskap i 2021, og deretter til Toten i 2023, som ligger 45 mil unna.

Familien og verge hever stemmen om at Maritas egne ønsker blir oversett av kommunen, mens kommunen insisterer på at de har gjort sitt beste i denne vanskelige saken. Maritas far, Bjarte Myklebust, beskylder kommunen for å ikke ha villet finne en passende bolig for datteren i Herøy, og omtaler prosessen som et "skuespill".

Statsforvalteren begrunner den nye flyttingen til Ålesund med at flyttingen til Toten oppstod som følge av en akutt bemanningskrise ved hennes tidligere bofellesskap. Men her stilles det spørsmål ved om kommunen virkelig har gjort en innsats for å finne alternative løsninger nærmere Maritas familie.

En ny undersøkelse av saken er blitt etterlyst av flere, ettersom familien mener at de ikke har blitt gitt mulighet til å delta i beslutningsprosessen. Sivilombudet har allerede kritisert statsforvalteren for manglende medvirkning til foreldrene.

I henhold til det nåværende vedtaket fra statsforvalteren, vil Marita nå bli flyttet for tredje gang, og avstanden mellom Herøy og Ålesund - som er cirka 70 kilometer - anses som akseptabel ifølge statsforvalteren. Det er lovet at kommunen dekker kostnader til en ukentlig visit hjemme, men det er ikke mange besøkene som kan kompensere for tapet av hjemmet.

Det er også en debatt om hva slags tjenester Marita vil motta i Ålesund, og om det er tilstrekkelig kvalitet i tilbudet hun får. Kommunen har ikke vært i kontakt med alternative leverandører for omsorgstjenester etter flyttingen til Toten, til tross for at Bjarte Myklebust mener at det vil vært flere tilbydere om kommunen hadde undersøkt mulighetene.

Saken har ført til en rekke frustrasjoner og anklager, der både kommunen og statsforvalteren har fått kritikk fra familien for manglende kommunikasjon og medvirkning. Med fremtiden til Marita fortsatt usikker, er forventningene til både statsforvalteren og kommunen høye. "Marita vil være med familien sin. Hun formidler til oss at hun ikke klarer å tenke på noe annet," avslutter Sonja Hjelmeseth.