Flertallet av innvandrere til Norge fra ikke-EU-land kommer gjennom familiegjenforening, en prosess som nå står overfor betydelige endringer. Fra 1. februar heves inntektskravet for familiegjenforening fra 335.000 kroner til hele 400.000 kroner før skatt.

Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl forklarer at dette tiltaket er en del av Norges strategi for å håndtere den pågående flyktningkrisen, spesielt med tanke på den store tilstrømningen av mennesker fra Ukraina. "Vi er midt i en historisk flyktningkrise, og det er helt nødvendig for kommunene å kunne håndtere presset på mottaksapparatet. Vi ønsker å dempe belastningen på skoler, helsevesenet og andre tjenester," sier Mehl til NTB.

Kan familielivet redde mat for integrasjon?

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) uttrykker både forståelse og bekymring for de nye reglene. Generalsekretær Mads H. Almaas poengterer betydningen av familielivet for integrering. "Når en enslig person får gjenforent familien sin, åpner det for større muligheter til å bli en del av det norske samfunnet," sier han.

Økende hjertevarme eller sterkt undertrykk?

De største gruppene av familiegjenforening har vært indere, pakistanere og syrere i periodene 2022-2023, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Med de nye inntektskravene vil det trolig bli vanskeligere for mange av disse familiene å gjenforenes.

Økonomisk ansvar er nøkkelen

For å søke om familiegjenforening, må innvandreren dokumentere en stabil inntekt over minimum 400.000 kroner, og de får ikke lov til å inkludere visse ytelser som dagpenger eller sosialhjelp i inntektsgrunnlaget. Dette kravet er laget for å sikre at nye familiemedlemmer ikke blir en økonomisk byrde for staten.

En utfordring for nordmenn også

Reglene gjelder også norske borgere som ønsker å hente en partner fra land utenfor EØS. De må forholde seg til de samme inntektskravene, noe som kan føre til komplikasjoner for mange familier.

Rask endring for å unngå flom av søknader

Mehl forklarer at den raske innføringen av de nye reglene er ment å hindre at enhver søker flere søknader før den gamle regelen utløper. "Vi ønsker å gi rom for omstilling, men sørge for at reglene ikke blir utnyttet," sier hun.

Har ikke konkludert angående eldre, enslige foreldre

Det er også foreslått endringer i reglene for enslige foreldre over 60 år som ønsker å få gjenforent voksne barn i Norge. Foreløpig er det ikke trukket noen konklusjoner om dette tiltaket, og flere instanser har ytret bekymring for konsekvensene.

Oppfordring til strengere integreringskrav

Høyres innvandringspolitiske talskvinne, Mari Holm Lønseth, mener at regjeringen må innføre strengere integreringskrav, inkludert krav til norskkunnskaper og selvforsørgelse. "Det bør ikke bare være en enkel prosess å flytte til Norge. Vi trenger å sikre at de som kommer faktisk integrerer seg i samfunnet," sier hun.

Hva betyr dette for fremtiden?

Regjeringsendringene har skapt frykt for hvordan Norges rolle vil utvikle seg i møte med fremtidige flyktningstrømmer. Vil denne innstrammingen være tilstrekkelig for å skalere ned flyktningkrisen, eller er det bare en kortsiktig løsning? Spørsmålet henger i luften, og mange følger spent med.