Aldri tidligere har en TV-serie vært så gripende som denne engelske produksjonen som nå fanger oppmerksomheten til millioner. Jeg håper virkelig at folk i Norge benytter seg av muligheten til å se denne rystende serien på Netflix.

Den er rett og slett knallsterk, og den belyser et helt essensielt emne i våre liv: ungdommene våre. Den graver dypt i hvordan nettet påvirker livet til våre barn, og ikke minst dominansen fra teknologigiganter og sosiale medier som former deres virkelighet.

Temaet rundt giftig maskulinitet og desinformasjon på nettet er mer relevant enn noen gang. Serien viser hvordan unge gutter svømmer i en strøm av negative og feilinformative budskap, pakket inn i tilforlatelige emojis, som virkelig kan skade dem på dypere nivåer.

Den fokuserer også på oss foreldre. Vi lever i en tid der så mange av oss er uvitende om hva barna våre utsettes for. «Vi tror de er på Roblox, mens de egentlig er på Reddit», påpeker en av karakterene, og får oss til å tenke oss om.

Jeg må innrømme at serien traff meg hardt. Som far til fire sønner, får jeg en klump i halsen bare ved tanken på hva de kan oppleve. Vi elskende foreldre vil alltid det beste for barna våre, men vi lever i konstant frykt for at vi ikke gir dem det de trenger, at vi ikke forstår hva som skjer i deres liv.

Selv om vi ofte tror at alt går bra, så finnes det flere lag av bekymringer som skjuler seg under overflaten. Det er lett å falle i fellen av passivitet – å la dem navigere på nettet uten å stille spørsmål. Men nettverdenen kan være en farlig plass, fylt med både uskyldig underholdning og potensielt traumatiske opplevelser.

Vi leverer en slags samtidstraume til barna våre. Den sanseløse hetsen og den manglende empatien i samfunnet vårt er mer uttalt nå enn noen gang før, og vi må ta grep før det er for sent. Hvorfor har vi mistet verdien av snillhet og omsorg må være spørsmål vi stiller oss selv, dag etter dag.

Serien setter fokus på en brutal hendelse som et knivdrap; en ekstrem handling som setter i gang refleksjoner om samfunnet vårt og hva vi gjør for å skape et tryggere miljø for ungdom. Den skaper en dyp frykt – ikke bare for utfallet, men for prosessene som fører oss dit.

Ondskap er en realitet vi ikke kan unngå, men vi må være oppmerksomme på hva som fører til skadelige handlinger. Desinformasjon og konspirasjonsteorier sprer seg som ild i tørt gress, og perfide narrativ som peker ut noen som syndebukker, påvirker de unge sinnet.

Både gutter og jenter trenger vår beskyttelse og oppmuntring i denne utfordrende digitale tidsalderen. Det er vår plikt å sørge for at de forstår at nettet kan lyve; at det de ser ikke alltid er virkeligheten. Et viktig budskap som blir proklamert i serien er at alle barn bare ønsker å bli sett og elsket for den de er.

Vi må gjenopplive verdien av snillhet. Filosofen Bertrand Russell hevder at vennlighet er essensiell for et sunt samfunn, og jeg er helt enig. Serien «Adolescence» er ikke bare en TV-opplevelse; den er et kraftig verktøy for bevissthet, noe som kan påvirke både ungdommene våre og oss som voksne.

Den viser en vesentlig realitet som vi ikke har råd til å ignorere. I en tid hvor det er lett å bli avspist med meningsløs underholdning, trenger vi innhold som inspirerer til ekte refleksjon og diskusjon. Dette er en serie som bør bli pensum i skoler og hjemme, for den gir oss innsikt i de truende forholdene i ungdoms liv i dag.

I det hele tatt er «Adolescence» muligens den mest gripende serien noensinne. Musikk og filmteknikk skaper en uforglemmelig opplevelse, hvor alt fra dialogene til den skarpe kritikken av dagens samfunn hvisker til oss: Dette er vår virkelighet, og vi må ta ansvar. Ikke bare for ungene våre, men for fremtiden.