Vi vet aldri helt hvor mange som ser på Netflix, men jeg håper at mange i Norge akkurat nå ser denne rystende engelske serien. "Adolescence" er knallsterk og viktig, rettet mot barnas og ungdommenes virkelighet.

Serien tar opp problemstillinger som er avgjørende for vår fremtid: nettets makt, de sosiale medienes innflytelse og det som har blitt beskrevet som en giftig maskulinitet. Unge gutter blir trukket inn i en desinformasjonens verden som fremmer kvinnehat og mobbing. Subtile strategier for nettmobbing, ofte forklært som uskyldige emojis, kan knuse selvtilliten til de mest usikre.

En av karakterene sier: "Vi tror de er på spillplattformen Roblox, mens de egentlig er på det sosiale mediet Reddit." Dette illustrerer hvor lite vi voksne faktisk vet om hva barna våre opplever og hva de blir eksponert for. Som foreldre er vi ofte for naive – vi lar dem være alene med sine digitale liv uten å vite hva som skjer bak lukkede dører.

Serien berører også et brutalt knivdrap begått av en ungdom. Dette sjokkerende innholdet er en kraftig påminnelse om hvor sårbare våre unge er i en verden der vold og hat er blitt normalisert. Den fanger essensen av en generasjon preget av usikkerhet og utfordringer.

Som far til fire sønner, kjenner jeg presset hver forelder føler. Vi elsker barna våre og er redde for å feile dem. Å gi dem det de trenger, forstå deres hverdag og navigere i det de står overfor, føles ofte overveldende.

Vi lever i en tid der det er lett å bli skremt av hva som finnes på nettet. Ja, det er skremmende, men vi må ikke la oss overmanne av dårlig samvittighet. Vi prøver vårt beste som foreldre – vi vil bare at de skal være lykkelige og trygge, men ofte vet vi ikke hvordan.

I den stadig mer polariserte og aggressive kulturen vi lever i, føler jeg at vi som samfunn lider av en tap av snillhet. Hvor ble det av verdien av empati og medmenneskelighet? Mange opplever sinne og frustrasjon, og det ser ut til at mange glader seg over å heie på ledere som fremmer disse negative følelsene, samtidig som de forsyner seg av samfunnets svakeste.

Vanlige mennesker strever i hverdagen, mens enkelte rike enkeltpersoner beriker seg selv. Vi bombarderes med informasjon som påvirker unges syn på virkeligheten, og det er vårt ansvar å motvirke dette. Det er manipulerende krefter som sprer hat forkledd som humor og underholdning.

Det er nettopp dette "Adolescence" adresserer. I en rystende sekvens beskrives en skole som mer ligner en oppbevaringsanstalt enn et sted for læring. Ondskap er reell, men det er ikke alltid onde mennesker bak onde handlinger; ofte er det manipulasjon og blindhet for hva som foregår i samfunnet.

Vi må ta vare på barna våre, både gutter og jenter. Som foreldre er det vår plikt å vise dem at nettet ikke alltid speiler virkeligheten. En karakter i serien sier: "Alle unger trenger bare noe som får dem til å like seg selv." Dette hjelper dem til å forstå at de ikke er alene.

Vi må gjenreise snillheten. Hvis vi ønsker å utvikle et sunt samfunn, må vi fokusere på verdien av vennlighet og empati. "Adolescence" er kanskje den mest gripende og intelligente serien på TV noensinne; den bør bli en del av skolens pensum og en referanse for foreldre.

Serien minner oss på hvor skjøre vi er, og det er viktig å reflektere over budskapet i den gripende avslutningen av episode to: "On and on the rain will fall/Like tears from a star/On and on the rain will say/How fragile we are." La oss ta dette inn over oss og fokusere på å bygge et bedre fellesskap for neste generasjon.