Sammen med vårens komme og Norges frodige, grønne landskap, er joggebølgen tilbake. Vi opplever en oppblomstring av sporten som fremheves som enkel, billig og sunn. Men er det virkelig så enkelt som det ser ut?

Enten du tar på deg hockeysveisen, trange shorts, pannebåndet eller snører skoene, er det klart at det er et visst press knyttet til joggingen.

Er det virkelig billig? En redaktør jeg kjenner har investert i løpesko til hele 4000 kroner, mens en annen har kjøpt seg en løpeklokke til åtte tusen! Slike beløp kan fort forvandle jogging til en kostbar hobby.

I tillegg kobles alle disse utstyrene til Strava, treningsappen hvor man kan dele prestasjoner og få likes fra venner. Dette skaper et konkurransepreg der man ønsker å vise frem sin innsats og fremgang.

Det er ikke uvanlig at kvalitetssko med karbonplater snøres på føttene minst annenhver dag, som om det er en del av et rituale. Løpeklokken i gull og hvitt pryder håndleddet til mange, og pulssettene vi bruker til trening, som også ofte er dyre, blir et statussymbol.

Men hva med kvaliteten på dette utstyret? Superskoene kan være superlette og gir deg fart, men de har også en begrenset levetid. Hvis du løper en mil fire ganger i uken, kan de rives ut på kun ti uker. Er det verdt prisen, når behovet for flere sko er reelt?

Pulsklokken, selv om den er dyr, kan også bli ubrukelig etter noen år på grunn av batteriets begrensede levetid. Feilmålinger kan også forekomme ytterligere nedover i sesongen, noe som kan skape frustrasjon blant treningsentusiaster.

Men er disse dyre gadgetene virkelig verdt prisen? Enkelte hevder de er avgjørende for motivasjonen, mens andre mener de er lite miljøvennlige og unødvendige. Tross alt, i en tid hvor vi er mer bevisste på miljøet, kan det verdsettes å investere i kvalitet i stedet for kvantitet.

Det finnes også en ny utfordring som har kommet med økningen i bruk av slike apper; Strava-Leak. Kjente personer, inkludert ledere som Joe Biden og Vladimir Putin, har fått sin geolokasjon eksponert gjennom bruken av Strava. Dette er et problem også i Norge, der tidligere justisminister Emilie Enger Mehl har delt informasjon om sin posisjon ved å bruke appen. Ingen kan ignorere konsekvensene av å dele så mye informasjon om sine aktiviteter.

Så hva kan vi lære av dette? Kanskje er det på tide å ta et skritt tilbake og vurdere hva jogging egentlig betyr for oss. Er det å oppnå et perfekt bilde av seg selv eller å få likes, eller handler det mer om å finne glede i bevegelse? Kanskje kan det være verdt å bryte med normene, som Forrest Gump, og bare løpe for gleden av det, i stedet for å la presset fra sosiale medier styre oss. Det handler om å finne balansen mellom personlig velvære og samfunnets forventninger.