Dette er et svar på kommentaren «Nå er de blitt mainstream».

Sjoli stempler meg som ytre høyre. Mine holdninger sies å være eksentriske, men han refererer dem ikke.

For de som er interessert, er mine podcaster, artikler på iNyheter.no, og til og med mine romaner kun et tastetrykk unna. Nylig i Klassekampen har jeg argumentert for lavere skatt på arbeidsinntekt, kutt i offentlig sektor, og mindre ikke-vestlig innvandring.

Videre mener jeg at subsidier til havvind og elektrifisering av sokkelen er galskap, samtidig som jeg også er en ivrig naturverner som ønsker å bevare våre ressurser.

Sjoli har en uheldig tendens til å fremstille Danby Choi som en bedrager med sin «snedig konstruerte fortelling» om kampen mot «kanselleringskultur». Men Chois historie er ikke konstruert; den er både reell og trist.

Som historiker burde Sjoli ha innsikt nok til å skille mellom fakta og misrepresentasjon.

Jeg selv blir fremstillet som «mest kjent (eller beryktet) som ubehøvelig debattant på sosiale medier, spesielt på Musks plattform X». Men denne beskrivelsen overser mitt arbeid og innflytelse. Jeg har skrevet tre romaner, vunnet Vesaas' debutantpris, blitt nominert til Ibsen-prisen, og var tidligere partner i et internasjonalt konsulentselskap før jeg nå leder en av landets mest populære podcaster som featureredaktør for iNyheter.

I tillegg har jeg vært med på å stifte flere selskaper og jobbet som råvaremegler i Norges beste selskap på feltet. Dette er ikke uvesentlig informasjon, men snarere viktige prestasjoner som fortjener å bli anerkjent.

Sjoli påstår også at jeg dyrker offerrollen. Dette er feil. I likhet med Zlatan mener jeg jeg kan oppnå mer med en enkel appelsin enn det Sjoli kan med en penn.

Det mest problematiske er likevel Sjolis stempling av familien Nerdrum. Øde Nerdrum er sønn av en stor kunstner som har stått utenfor institusjonenes stipendkomiteer og innkjøpsordninger i flere tiår. At denne familien nå opplever en renessanse når det modernistiske kunstuttrykket de har motsatt seg, går konkurs, burde være av interesse for Sjoli.

I stedet velger han å stemple hele familien som ytre høyre. Dette viser en manglende evne til å forstå dybden i kunstnerisk uttrykk og meningsfull debatt.

Min podkast Ness og iNyheter.no kjemper en hard kamp for å etablere oss i et medielandskap dominert av milliardkonserner som Schibsted og NRK, som i stor grad kontrollerer forbrukernes medievaner gjennom enorme subsidier og stordriftsfordeler.

Vi har kun to vapen: vår evt. intelligens og våre motstanderes muligheter for å begå feil.

Sjolis innlegg gir meg håp om at vi kan fortsette å fremme alternative perspektiver i en tid hvor ensidighet og konformitet truer med å overta den offentlige debatten.