Denne uken kritiserte Barth Eide den amerikanske sendingen av landminer til Ukraina. Norges motstand mot bruk av landminer er velkjent, spesielt etter at landet ledet an i etableringen av den internasjonale Minekonvensjonen i 1997. Denne konvensjonen, som ble forhandlet fram i Oslo, har utvilsomt bidratt til å redde mange liv.

Det handler ikke bare om hvorvidt det er etisk forsvarlig å bruke slike ødeleggende våpen, men også om timingen av kritikken mot USA for deres beslutning om å sende våpnene til Ukraina. I en så kritisk tid, hvor Ukraina kjemper for sin frihet, er det viktig å vurdere hvilket forhold Norge skal opprettholde til vår viktigste allierte, USA, spesielt med tanke på den kommende amerikanske administrasjonen.

Barth Eides uttalelser om landminene er et eksempel på Norges tilnærming til internasjonal politikk under hans ledelse som utenriksminister. Tidligere i måned signerte Norge et kontroversielt brev til FN om våpenboikott av Israel, sammen med 51 andre nasjoner, inkludert autoritære regimer som Kina, Russland, og Iran. Dette har styrket mistanken om at slike initiativer ikke nødvendigvis er motivert av en oppriktig støtte til palestinernes sak, men snarere av et ønske om å undergrave USAs innflytelse.

Norge's nyeste anerkjennelse av Palestina etter Hamas' terrorangrep i 2022 er et annet bevis på denne utenrikspolitiske retningen. Den har fått konsekvenser, blant annet at Israels myndigheter stengte det norske representasjonskontoret i Øst-Jerusalem, noe som har gjort det vanskeligere for Norge å bidra til fredsprosessen.

Med den kommende Trump-administrasjonen er det grunn til å anta at USA vil fortsette å prioritere forholdet til Israel. Norge, som nå fremstår som et av de mest Israel-kritiske landene i vår del av verden, kan dermed stå overfor utfordringer i sitt forhold til Trump. Vi vet at Trump er både uforutsigbar og brå, noe som betyr at Norge må navigere forsiktig for å bevare sitt forhold til en Amerikas forente stater som kan bli svært sensitiv for kritikk.

Det er viktig at den norske utenrikspolitikken forblir tro mot nasjonale interesser og at vi balanserer våre idealer med det som faktisk tjener Norge. I en tid hvor konflikter i Europa har stort potensiale for å påvirke vår egen sikkerhet, er det mer kritisk enn noensinne å prioritere vår tilnærming til Ukraine og Russland, som opplever krig og usikkerhet på nært hold.

Barth Eide har tilsynelatende brukt betydelig mer tid på å diskutere konfliktet i Gaza enn den i Ukraina, noe som stiller spørsmål ved prioriteringene i norsk utenrikspolitikk. Våre nasjonale interesser er i Europa, ikke i Midtøsten.

Situasjonen krever en strategisk og politisk kløktighet. Norge har ikke råd til å spille hasard med vårt forhold til USA eller støtte opp under initiativer fra stater som ikke deler våre verdier. Det underlige er at statsminister Jonas Gahr Støre lar dette skje uten tydelig intervensjon. Er han enig med Barth Eide, eller danser han til en annen melodi?