Nylig stilte Einar Heskja et viktig spørsmål om hvorfor Sunnhordland Kraftlag (SKL), med Haugaland kraft som største eier, vurderer å bygge vindkraft i Vindafjord.

Det er flere grunner til at SKL satser på vindkraft i tillegg til vannkraft. Fossile energikilder står for omtrent halvparten av energiforbruket i Norge. I 2023 brukte vi 284 TWh (terrawatt-timer) energi i Norge ifølge de nyeste tilgjengelige tallene fra SSB. Av dette kom 133 TWh fra fossile kilder som olje og gass, mens 151 TWh kom fra fornybare kilder som vind- og vannkraft. For å møte klimaendringene og nå de vedtatte klimamålene må Norge redusere bruken av fossil energi.

Den viktigste løsningen for å redusere utslippene er å bruke mindre energi og utnytte den mer effektivt. Imidlertid er energibehovet større enn hva som er realistisk å dekke kun gjennom slike tiltak. Dette er grunnen til at samfunnet trenger mer utslippsfri energi for å erstatte fossile kilder.

SKL har mer enn 100 års erfaring med utvikling og drift av storskala regulerbar vannkraft. De siste årene har vi økt energiproduksjonen i Litledals-anleggene i Etne med 10%, og med 25% i Blåfalli-anleggene i Kvinnherad/Etne. Selv om mange peker på muligheten for å oppgradere vannkraft, er mye av potensialet allerede utnyttet. Vi vil gjerne bygge mer vannkraft, men det finnes lite ny energi å hente uten å gå inn i nye, urørte vassdrag.

Vindkraft på land er sammen med vannkraft den teknologien som gir energi til lavest kostnad i Norge, uten noen form for subsidier eller statlig støtte. I tillegg til betydningen av å kutte utslipp, gir det også en konkurransefordel til industrien som får tilgang til rimelig energi. For Norge er dette viktig både for å bevare eksisterende industri og for å skape de nye arbeidsplassene vi trenger for å sikre velferd i fremtiden. Vi har dessuten gode forutsetninger for å utnytte vindkraft, siden den variable vindkraftproduksjonen kan balanseres med den regulerbare vannkrafta.

Som Heskja påpeker, står vi ikke bare overfor en klimakrise, men vi må også ta vare på naturen og sikre natur- og biologisk mangfold. En rapport fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) i desember 2024 belyser sammenhengen mellom klima og natur. Klimaendringer som følge av klimagassutslipp utgjør en av de største truslene mot naturmangfoldet og økosystemtjenestene. Derfor må vi balansere arealbruk mot behovet for ren energi.

Vindkraft gir rimelig kraft og reduserer utslippene av klimagasser, men det må selvfølgelig veies opp mot negative konsekvenser for natur og arealinngrep. I Norge har vi omfattende prosesser knyttet til utbygging av vindkraft, hvor alle har mulighet til å komme med innspill.

Prosessen for et vindkraftverk starter med et forslag om hva som ønskes bygget og hvilke forhold som kan bli berørt og bør utredes. Forslaget sendes ut på offentlig høring, og både kommunen og nasjonale energimyndigheter avgjør hva utredningene skal omfatte.

Deretter blir konsekvensene av alle de berørte forholdene utredet. Disse dokumentene sendes også ut på offentlig høring.

Først når denne prosessen er gjennomført, har man et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til et konkret prosjekt. En prosess med utredning og konsesjonssøknad handler om at ulike aktører sammen får frem kunnskap og et best mulig prosjekt. SKL har lang erfaring med å finne løsninger i dialog med kommuner og innbyggere. Lokalt eierskap er viktig, og vår aktivitet skal gi positive bidrag til lokalsamfunnet der vi er.

Så svaret til Heskja er: Nei, SKL er ikke en del av en råkjøring mot naturen. Vi leverer ren energi som både samfunnet og naturen trenger. Og la oss ikke glemme: Vindkraft kan bli en nøkkel til å oppfylle Norges ambisjoner om en grønnere og mer bærekraftig fremtid!