Innledning

USAs president Joe Biden skapte bølger under en pressesamtale utenfor Det hvite hus, da han antydet at han ikke utelukket et mulig møte med den russiske presidenten Vladimir Putin i forkant av kommende toppmøter, inkludert G20 og APEC. Bydens bemerkning, «Barkis er villig», kan tyde på en ny tilnærming i diplomatiet, til tross for at han tvilte på at Putin ville dukke opp.

Bakgrunnen for møtet

Bak den tilsynelatende lettsindige tonen ligger det imidlertid en big deal som ikke kan ignoreres. Biden signaliserte sin interesse for å samtale med Putin dagen etter det katastrofale iranske missilangrepet mot Israel, noe som dramatisk har endret situasjonen i regionen og Bidens presidentskap.

Krise i Midtøsten

Det er klart at en krise i Midtøsten kan bli det viktigste temaet hvis et Biden-Putin-møte finner sted i Rio de Janeiro den 18. og 19. november – forutsatt at Putin faktisk møter opp. Ukrainakrigen fortsetter å styrke Putins posisjon i øst, noe som gjør Bidens bekymringer enda mer presserende.

USAs støtte til Israel

Tross en rekke politiske forskjeller mellom USA og Israel, er det umulig å overse hvordan Bidens administrasjon er dypt involvert i å støtte Israel, både økonomisk og militært. USA blokkerer resolusjoner i FNs sikkerhetsråd som etterlyser våpenhvile. Situasjonen i Midtøsten har skapt søvnløse netter for Biden, som befinner seg i en prekær situasjon der han må navigere mellom ulike maktspill.

Irans reaksjon

Iran, derimot, har tatt affære etter å ha blitt provosert av Israels handlinger. Den iranske ledelsen har hævdet at deres missilangrep var nødvendige for å presse Israel til å avslutte sine operasjoner i Libanon, spesielt med tanke på manglende vestlige responser på israelske overgrep.

Russlands innflytelse

Det er spesielt interessant å merke seg Russlands voksende innflytelse i denne konflikten. Russisk diplomati har blitt mer aktivt, og Moskva har tydelig uttrykt støtte til Iran, i tillegg til å styrke militært samarbeid. Russland har i tillegg informert Iran om sine strategiske trekk, noe som illustrerer det tette båndet mellom de to landene.

Biden ved et veiskille

Biden står i dag ved et veiskille. En fullskala krig i Midtøsten er det han absolutt ønsker å unngå. Men med Netanyahu som planlegger ytterligere eskaleringer, er Biden under press. Putin kan bli en nøkkelaktør for å stabilisere situasjonen, men hvordan vil de amerikanske og israelske strategiene spille ut i lys av dette?

Fremtidige allianser

Mye står på spill, ikke bare for Midtøsten, men også for relasjonen mellom supermaktene. Med sanksjoner som rammer både Iran og Russland, og en pågående Ukrainakrig, kan vi se nye allianser formes. Bidens åpning mot Putin kan indikere en ny retning – en retning der diplomati kan ha overtaket i stedet for militære styrkedemonstrasjoner. I den nye geopolitiske orden er det ingen tvil om at både USA, Russland og Iran har mye å vinne eller tape.

Russland som brobygger

Russland selv har uttrykt vilje til å være brobygger. Utenriksminister Sergej Ryabkov uttalte nylig at relasjonen mellom Russland og Iran er av avgjørende betydning i denne tiden. Det er også verdt å merke seg at Kreml er åpen for diskusjoner, noe som kan være avgjørende for å finne en løsning på den fastlåste konflikten.