I en blokkleilighet i Lørenskog forbereder assistent Helen Marie Bentseng knekkebrød til Bjarni Dagbjartsson.

– Vil du ha mye ost? spør hun.

– Sånn passe, svarer Bjarni, som fikk diagnosen MS som 24-åring.

Bjarni, nå 37 år, hadde en lovende karriere som økonom i oljeindustrien, og tilbrakte flere år i London. I dag er han avhengig av elektrisk rullestol og er ufør, da sykdommen har utviklet seg over tid. Han får hjelp av brukerstyrte personlige assistenter (BPA) til nesten alt, fra påkledning til måltider.

– Jeg har utfordringer med hendene, men assistentene gjør det mulig for meg å leve et selvstendig liv, forteller han.

De enorme kostnadene relatert til BPA-ordningen legger press på kommunenes budsjetter. Dagbjartsson får hjelp i 74 timer i uken, noe han beskriver som avgjørende for å ha mulighetene som alle andre. Kostnadene for ressurskrevende brukere under 67 år har steget til 35 milliarder kroner i 2023, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Av dette beløpet, gikk 22 milliarder kroner fra kommunene, mens staten dekket 13 milliarder. Sarpsborg kommune, for eksempel, bruker mer penger på yngre med spesielle omsorgsbehov enn på hele grunnskolen sammen.

Bjarni uttrykker sin frustrasjon over at politikerne må prioritere hvem som får hjelp.

– Det føles urettferdig at hjelpen min skal komme på bekostning av andre, sier han.

Kostnadene for BPA-ordningen er ikke lett oversiktlige, men Dagbjartsson mener det er et kostnadseffektivt alternativ, da assistentene ikke trenger helsefaglig utdanning.

Imidlertid er det utfordrende for kommunene, da enkelte brukere koster enormt mye. Den dyreste brukeren i fjor fikk hjelp for 22,7 millioner kroner, og 125 brukere fikk helse- og omsorgstjenester for over 10 millioner hver.

I Lørenskog kommune, hvor Dagbjartsson bor, gikk det nesten 243 millioner kroner på ressurskrevende brukere i 2023. Den statlige delen dekket til en viss grad kostnadene, men kommunen betalte fortsatt 152 millioner. Kommunens helsedirektør, Janne Sonerud, viser til at det er en konstant utfordring å klargjøre budsjettet, spesielt nå under kuttprosesser.

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo, tidligere ordfører, har sett dette dilemmaet på nært hold. Han foreslår en mer bærekraftig modell ved å samle brukere i helsetun, men innrømmer at dette kan redusere friheten til å velge bosted.

Bjarni advarer mot å gå tilbake til institusjoner som var normen for flere tiår siden, og sier at det kan føre til lengre ventetider og redusert kontroll over eget liv.

– De svakeste i samfunnet må prioriteres, sier han.

Skulle politikerne velge å kutte budsjettet for de mest ressurskrevende, frykter Dagbjartsson at det vil ramme de som allerede er mest sårbare.

– Vi må skape et samfunn hvor alle har de samme mulighetene. Det krever mer bevilgning til kommunene, ikke mindre.