Vi bryr oss om et renere miljø, men hvorfor blir forurensingene forbundet med såkalte "grønne" energikilder skjult for offentligheten?

La oss ta vindmøllene som et eksempel. Fra utvinning av mineralene som trengs for å produsere disse møllene, til ferdigstillelse og montering, er hele prosessen preget av betydelige negative miljøeffekter. Store områder av skog blir kvistet og jordsmonn gjennom gravemaskiner blir ødelagt, noe som påvirker dyrelivet og flere insektarter. Til slutt monterer vi møllene og forventer en ren energiproduksjon, men er det virkelig tilfellet?

Svaret er dessverre nei. I løpet av sin levetid produserer vindmøller relativt ren energi, men de krever også jevnlig vedlikehold. En nederlandsk professor har påstått at vindmøllene skaper ultralydbølger som kan skade insektpopulasjoner i nærområdet. Selv om jeg ikke kan bekrefte alle hans påstander, har deler av dem blitt rapportert i forskningsartikler som "Illustrert Vitenskap".

Når vindmøllene når slutten av sin levetid, står vi overfor utfordringen med å destruere dem. De materialene de er laget av er både kostbare og vanskelige å håndtere, og avfall som genereres er skadelig for miljøet. I Nederland har denne situasjonen ført til at opplagring av materiale har blitt et betydelig miljøproblem. Forurensningen som dette skaper, blir ikke kompensert for av energiproduksjonen.

Biodiesel er et annet område som innebærer omfattende myter. Biodyel er laget fra planter, men det forurenser faktisk like mye som tradisjonell diesel. Dette er fordi motorer som går på biodiesel opplever redusert effektivitet og økt slitasje, til tross for diverse tilpasninger fra motorprodusenter. Faktisk viser studier at for hver liter biodiesel, kreves det mer diesel for å oppnå samme effekt. Nyere EU-standarder for biler, som Euroklasse 6, har redusert utslipp betydelig, noe som gjør tradisjonell diesel mye mer effektiv i miljømessig forstand.

Når det gjelder etanol, er dette også en problematisk løsning. Den er hygroskopisk, noe som betyr at den absorberer fuktighet fra luften og kan forårsake rust og bakterievekst i drivstoffsystemet. Knut Skårdal, en ekspert innen drivstoffteknologi, advarer om farene ved å bruke etanol som drivstoff. På 98 oktan bensin får man mer kjøring per liter enn med etanol, noe som gjør det til et mer miljøvennlig alternativ.

Så hva skal vi gjøre? Bør vi fortsette å stole på disse alternativene i jakten på et grønnere samfunn? Før vi gjør det, la oss diskutere dette mer åpent og grundig.