Er det virkelig mulig å forstå at noen mennesker foretrekker livet i et diktatur? Denne tanken har blitt stadig mer relevant i lys av erfaringene fra pandemien.

Hvorfor er det slik at mange østtyskere har en ambivalent holdning til demokrati? Hva er det som gjør at enkelte lengter tilbake til livet under det østtyske diktaturet, kjent som DDR?

Nylig gikk tre østtyske delstater til valg, og resultatet var både overraskende og bekymringsverdig. Ytre høyre og ytre venstre samlet nemlig halvparten av stemmene. Partier som Alternativ for Tyskland (AfD), Forbundet Sahra Wagenknecht (BSW) og venstrepartiet Die Linke er kjent for å ha lite til overs for liberalt demokrati. Særlig AfD og BSW har kritiske holdninger til «systemet» og argumenterer ofte med minner fra det kommunistiske styret i Øst-Tyskland mellom 1949 og 1990.

En viktig underliggende faktor er følelsen av tap av trygghet og stabilitet som mange opplever i dagens samfunn. Dette kan forklare hvorfor enkelte østtyskere, som har vokst opp i en tid preget av politisk kontroll og planøkonomi, misliker usikkerheten som følger med det frie demokratiet. De husker en tid da alt ble bestemt fra oven, og hvor hverdagen var forutsigbar, selv om den var preget av manglende frihet. Det som er enda mer bemerkelsesverdig, er at noen AfD-medlemmer innimellom har gjort referanser til Adolf Hitlers Naziregime, som skaper ytterligere debatt om hva slags verdier som faktisk appellerer til noen i dagens Tyskland.

I tillegg til de politiske utfordringene i Tyskland er det viktig å forstå det større bildet av hvordan autoritære regimer kan oppfattes som trygge havner under turbulente tider. Historien har vist oss at når folk står overfor kriser, er det ikke uvanlig at de søker seg mot ideer og ledere som lover stabilitet, selv om prisen for dette er friheten.