Historien om den kalde krigen handler om en tid preget av frykt for atomkrig, der vi flere ganger har vært nær katastrofen - særlig under Cuba-krisen i 1962. Etter denne perioden klarte verdens to supermakter, USA og Russland, å samarbeide for å redusere risikoen for en slik krig, blant annet gjennom viktige internasjonale avtaler som regulerte omfanget av atomvåpen. Disse avtalene bidro til en tryggere verden.

I dag står vi imidlertid overfor en bekymringsfull utvikling som går i motsatt retning. Det er en global økning i antall atomvåpen, og tre ledere har et særlig ansvar for denne negative utviklingen: Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping. Deres handlinger har svekket reguleringen av atomvåpen og økt usikkerheten i verden.

Putin har flere ganger truet med bruk av atomvåpen, og han har utvidet den russiske doktrinen for når disse våpnene kan brukes. Samtidig har Trump trukket USA ut av flere viktige atomvåpenavtaler, noe som har ytterligere bidratt til nedrustning. I Kina har landets atomopprustning, ikke minst som respons på Trumps politikk, vært betydelig.

Den eneste gjenværende avtalen som regulerer atomvåpen mellom USA og Russland, New START, går ut neste år. Russland har allerede suspendert sin deltakelse, noe som skaper stor bekymring for framtiden. Denne utviklingen har svekket den globale nedrustingsprosessen, noe som gjør verden mer usikker.

Det store spørsmålet er hvordan resten av verden vil møte denne utviklingen. Svaret er todelt. Mer enn halvparten av verdens nasjoner har allerede sluttet seg til FNs traktat om forbud mot atomvåpen, og over 70 prosent av verdens stater støtter dette forbudet.

Dersom flere land velger å skaffe seg atomvåpen som svar på stormaktenes opprustning, kan det føre til en farlig og kostbar våpenkappløp.

Debatten om hvordan man skal håndtere stormaktenes opprustning pågår i flere land. I Frankrike har president Macron ytret ønsker om at de franske atomvåpnene skal brukes til å forsvare hele Europa, ikke bare fransk territorium. Den tyske politiske lederen Friedrich Merz har også uttrykt at han er åpen for å diskutere dette.

I Sør-Korea er det i dag aktiv diskusjon om å utvikle egne atomvåpen, et tema som også har begynt å påvirke meningsutvekslingen i Norge. Johannes Kibgaard, major og doktorgradsstipendiat ved Krigsskolen og Universitetet i Bergen, har vært åpen for et nordisk atomvåpenprogram, men har fått kritikk for dette. Kritikerne frykter normalisering av atomvåpen og brudd på internasjonale avtaler som ikke-spredningsavtalen.

I desember i fjor ble de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki tildelt Nobels fredspris for deres kontinuerlige kamp mot bruken av atomvåpen. De reiste jorden rundt for å fremme sitt budskap og advare mot konsekvensene av atomkrig.

Jo flere atomvåpen som finnes, og jo flere nasjoner som har tilgang til dem, desto større er sjansen for at de kan bli brukt. Vi må huske historien om Stanislav Petrov, den sovjetiske offiseren som i 1983 unngikk å sende et atomangrep på grunn av en falsk alarm - en hendelse som kunne ha endt i katastrofe.

Det er umulig å forberede seg skikkelig på bruk av atomvåpen. Ødeleggelsene ville vært forferdelige, og helsesystemet ville ikke klart å hjelpe alle de som ville trenge det. Krigen mot atomvåpen er en kamp for overlevelse - en kamp vi må fortsette å kjempe sammen.

Flere atomvåpen vil ikke gjøre oss tryggere. Den falske tryggheten vil kun gjøre verden mer ustabil og farlig for oss alle. Derfor er debatten om hvordan vi møter ledere som Trump og Putin avgjørende - vi må se etter alternativer som ikke bare innebærer mer av det som skaper usikkerhet.