I lys av den økende trusselen mot sikkerheten i regionen, har arbeidet med å styrke nordisk luftforsvar blitt prioritert som aldri før. Oberst Carl-Fredrik Edström fra den svenske Försvarsmakten leder det nordiske samarbeidet, og han påpeker at situasjonen krever rask handling.

Det er blitt lagt et enormt press for å kunne operere sammen i en eventuell krise eller krig. Professor Håkon Lunde Saxi, som jobber med militærstrategi ved Forsvarets høgskole, bekrefter at det er en intens innsats for å realisere det som kalles det nordiske luftmaktskonseptet, NAPC.

NAPC fokuserer på fire viktige områder for å sikre et effektivt samarbeid:

1. **Integrert luftkommando**: Dette innebærer å koordinere sambands- og ledelsessystemer for å ha tilgang til hverandres luftrom.

2. **Fleksible og motstandsdyktige luftbaser**: Evnen til å bruke hverandres flybaser ved behov.

3. **Felles situasjonsbevissthet**: Å kunne dele informasjon om luftbilder, sensordata og egne styrker for maksimal situasjonsforståelse.

4. **Felles utdanning og øvelser**: Der det er mulig, skal de nordiske landene trene og øve sammen.

I et historisk perspektiv, opplever vi nå en formidabel oppbygging av luftforsvar i de nordiske landene. Til sammen skal det være 250 moderne kampfly, inkludert de ettertraktede F-35-jagerflyene. Norge alene har allerede mottatt 49 av de 52 bestilte F-35 fra USA, mens både Danmark og Finland er i prosessen med å anskaffe sine egne.

Innen 2030 forventes det at disse tre landene til sammen vil ha 143 F-35-jagerfly, noe som utgjør omtrent en tredjedel av alle slike fly i Europa. Sverige bidrar også med sin egenproduserte jagerflytype, Jas Gripen, hvor de planlegger å øke sin flåte med 60 nye enheter.

Finland ble nylig medlem av NATO i 2023, etterfulgt av Sverige i 2024, noe som gir nye muligheter for samarbeid. Professor Saxi bemerker at dette også markerer en historisk milepæl, ettersom det har gått 500 år siden de nordiske landene sist var samlet i en militærallianse, noe som skjedde under Kalmarunionen i 1523.

Et annet betydelig skritt som er tatt, er opprettelsen av en nordisk divisjon i det norske luftoperasjonssenteret, Joint Air Operations Center (JAOC), ledet av oberst Edström. Denne divisjonen, som inkluderer 13 offiserer fra Danmark, Finland, Norge og Sverige, jobber for å implementere NAPC.

Det er også planer fra NATO om å etablere et nytt luftoperasjonssenter i Norge, en prosess som er i gang med konkurranse mellom Bodø og Rygge for å bli hovedbase. Dette luftoperasjonssenteret vil ha en betydelig nordisk tilstedeværelse, med ansatte fra flere NATO-land, og vil være et viktig knutepunkt for felles operasjoner.

Edström uttrykker at NAPC er en kritisk komponent for å sikre at de nordiske landene kan handle effektivt og sømløst i et nasjonalt, nordisk, eller NATO-område.