Nordmenn, spesielt de unge, viser en økende frykt for aldring, ifølge NRK. Denne angsten for fremtiden forsterkes av TikTok-filtre som gir et dramatisk bilde av hvordan de vil se ut når de blir eldre. I takt med at unge opplever angst for sine fremtidige ansikter, konfronteres eldre mennesker med sine nåværende bilder som ofte fremstår distanserende og skremmende.

For bare noen år siden delte den svenske forfatteren og historikeren Åsa Linderborg sitt syn på aldring på NRK, hvor hun uttrykte motvilje mot å vise seg på TV som 53-åring på grunn av skam knyttet til utseendet. Mer nylig har sosialantropolog og forfatter Gunn-Helen Øye diskutert hvordan hun avskyr å bli omtalt som pensjonist, selv om hun selv har valgt å trekke seg fra arbeidslivet for å utforske nye muligheter i livet.

Selv om de fleste ønsker å leve et langt liv, er det en underlig motsetning at få ønsker å bli gamle. Dette paradokset er kjent for mange, og flere av de eldre jeg har møtt i min forskning på helse og omsorgstjenester unngår nettopp sykehjem og dagsentertilbud av frykt for å bli assosiert med «bare gamle folk».

En kanadisk forsker, Stephen Katz, har også erfart hvor vanskelig det er å gjennomføre forskning på eldre når ingen ønsker å identifisere seg med det å være gammel. I sin jakt på å møte pensjonister i solfylte Florida, ble han konstant henvist bort, da de eldre heller ville snakke med yngre personer.

Slik sett er frykten for aldring et alvorlig samfunnsproblem. FN har introdusert begrepet 'alderisme' for å beskrive de negative holdningene og diskrimineringen mot eldre. Denne frykten for aldring kan like gjerne være en indikasjon på alderisme i unge generasjoner, og dessverre også blant eldre selv.

Forskning viser at eldre personer ofte distanserer seg fra sine jevnaldrende når de konfronteres med negative stereotypier. Dette fører til et uheldig mønster der de aktivt skyver bort den identifikasjonen som kunne vært helsefremmende for dem.

Men er det virkelig så svart-hvitt? Forskning antyder at det finnes en løsning: eksponeringsterapi. Jeg har utviklet en ny og innovativ tilnærming som involverer kunstig intelligens. Tenk deg at vi kan bruke moderne teknologi til å forandre hvordan vi ser på aldring.

Noen husker kanskje at mange tidligere slettet bilder fra sosiale medier av frykt for at de kunne bli brukt til å trene kunstig intelligens. Nå, hvis kvinner over 50 oversvømmer nettet med bilder av seg selv, kan dette faktisk endre hvordan eldre mennesker fremstilles i media. Over tid vil dette påvirke samfunnet og skape nye skjønnhetsidealer som omfavner rynker, slapp hud og naturlig aldring.

Les derfor også: Hvordan vi kaster gamle idealer – og omfavner det ekte!

Det er ikke utenkelig at slike endringer vil gjøre at yngre generasjoner, i frykt for å ikke se eldre ut, vil legge større vekt på sin egen aldring. Kanskje vil vi til og med se et skifte der unge kvinner oppsøker klinikker for behandlingen av rynker, i stedet for kosmetiske inngrep som tar bort de unike kjennetegnene ved aldring.

Det er vel verdt å begynne samtaler om aldring på tvers av generasjoner, og utforske hva det faktisk betyr å bli eldre i vårt samfunn. I lys av dette kan en passende tittel for Gunn-Helen Øyes kommende bok være "Pensjonistlivets uutholdelige letthet" – en tittel som kan åpne for både refleksjon og dialog om aldring.