Teknologi

Norge blar opp 58 milliarder for havvind – muligheten til gratis energi kunne vært reell

2024-10-06

Norge er i ferd med å investere titalls milliarder i havvind, til tross for at det finnes mer kostnadseffektive alternativer innen vindkraft på land. Denne avgjørelsen har fått mange til å stille spørsmål ved det økonomiske grunnlaget for disse offshore-prosjektene, spesielt når vindkraft på land kan etableres uten behov for subsidier.

Under en markering utenfor Stortinget, argumenterte fagforeningsrepresentanter for at satsningen på havvind er kritisk for å bevare arbeidsplasser i verftsindustrien og for å unngå konfliktene som har oppstått rundt vindkraft på land. Ståle Johansen fra Aker fremhevet behovet for oppdrag til leverandørindustrien i forkant av et tilbakefall i olje- og gassaktivitetene.

Regjeringen har lovet å investere 23 milliarder i fast havvind og minst 35 milliarder i flytende havvind. Denne summen kan muliggjøre et industrieventyr i havet, men det kommer til en høy kostnad. Lars Haltbrekken fra SV er blant dem som har hevet stemmen for å prioritere dette prosjektet, og mener at naturhensyn og fremtiden for leverandørindustrien må tas med i vurderingen av migrasjonen fra fossil energi til fornybare kilder.

En av de mest betente debattene er hvorvidt det virkelig er nødvendig å bruke så enorme summer på havvind, når staten ifølge eksperter kunne ha investert i landbasert vindkraft uten kostnad. Lars Ove Skorpen fra Pareto Securities påpeker at staten ved å skyte inn 58 milliarder kunne ha realisert betydelig mer vindkraft på land, samtidig som vertskommunene ville fått en økonomisk fordel.

NVE rapporterer at energieffektivisering også krever store investeringer, og noen har antydet at staten kanskje burde omprioritere midlene fra havvind til å styrke energieffektiviserende tiltak i landets boliger. Et mål om å spare 10 TWh innen 2030 kan koste hundrevis av milliarder, ifølge NVE.

Motstanden mot vindkraft på land fortsetter å være sterk, og mange mener at det er dyre og for små løsninger man satser på til havs. Truls Gulowsen fra Naturvernforbundet påpeker at det er en ubalanse i hvordan midlene fordeles mellom utbygging av havvind og støtte til energieffektivisering. Han mener det er mulig å finne egnede områder på land som kan utnyttes for vindkraft, men at utbyggerne må unngå de mest verneverdige områdene.

Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet ser positive muligheter i havvind, og sammenligner det med utviklingen av olje- og gassvirksomheten. Hun mener staten må være villig til å ta langtidssatsinger for å utvikle nye industriområder, selv om mange ser på havvind som økonomisk risikabelt.

Den friske vinden av fornybar energi kan gi en lovende fremtid for Norge, men det gjenstår å se om det vil bli en bærekraftig og lønnsom løsning på lang sikt, eller om det bare vil bli en kostbar investering uten gode nok avkastninger.