Tidligere i år ble verdens første lov om regulering av kunstig intelligens (KI) vedtatt i EU, og nå kommer konsekvensene til Norge. De nye reglene, som gradvis vil tre i kraft over de neste tre årene, vil bety at mange KI-funksjoner blir ulovlige.

Ifølge Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet, er det tjenester som kanskje ikke er utbredt i dag, som vil bli forbudt. For eksempel, bruken av KI for å måle ansattes eller studenters følelser vil ikke lenger være tillatt.

Det er også klart at KI-systemer som manipulerer mennesker eller utnytter deres svakheter for å påføre skade, vil bli ulovlige. Judin uttaler: "Dette er tjenester som i dag eksisterer på markedet, men som Europa har valgt å si nei til."

Den nye loven, kjent som KI-forordningen eller «AI Act» på engelsk, har til hensikt å sørge for trygge og ansvarlige KI-løsninger som respekterer våre grunnleggende rettigheter. Judin forklarer: "Det betyr ikke nødvendigvis at folk vil merke denne reguleringen direkte, men den vil gi en trygghet når man benytter KI, fordi bruken er strengt regulert."

Det er viktig å merke seg at KI-forordningen ikke er en omfattende regulering av alle former for kunstig intelligens. Den fokuserer primært på det som klassifiseres som høy-risiko KI. Dette kan omfatte kritisk infrastruktur, som trafikkstyring og strømforsyning, samt utdanningssektoren, der KI kan brukes til vurdering av studenter.

Judin understreker viktigheten av ansvarlighet: "Dersom man jobber med høy-risiko KI, må man dedikere spesifikke personer til å overvåke at alt går riktig for seg."

Rekruttering er også en kritisk sektor hvor KI må brukes ansvarlig. Christine Ask Ottesen, partner i PwC, påpeker at dersom et rekrutteringsbyrå bruker KI-verktøy for å vurdere søknader, må det sikres at prosessen ikke fører til diskriminerende resultater.

En ny undersøkelse fra Response Analyse viser at 73 prosent av nordmenn ønsker strenge reguleringer for bruk av KI. John-Eivind Velure, fungerende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), sier at regulering er et viktig virkemiddel for å sikre ansvarlig bruk av teknologi. Han legger til: "Reguleringen skal vurdere samfunnsrisiko, ikke bare teknologien selv. Man må se på hva teknologien faktisk kan brukes til."

I tillegg viser undersøkelsen at om lag 25 prosent av nordmenn bruker KI-verktøy hver måned, men kun 4 prosent sier de bruker det daglig. Velure mener det er rom for flere til å ta i bruk slike verktøy.

Mot slutten av denne lovprosessens første fase er det klart at vi står overfor en ny æra i teknologisk utvikling, og folks tillit til KI vil være avgjørende. Er du klar for å tilpasse deg disse endringene? Dette vil påvirke hvordan vi jobber, lærer og interagerer med teknologi fremover.