Gro Harlem Brundtland sa en gang: «Det er typisk norsk å være god». Men hvis dette er tilfellet, hvorfor ser vi da så få norske enhjørninger?

I dag har Norge bare to selskaper blant de 30 største børsnoterte i Norden, og de siste 15 årene har ingen nye tilkommet. Dette er en alarmerende utvikling i et land kjent for sine sterke idrettsprestasjoner og innovative mennesker.

I idretten ser vi hvordan konkurranseinstinkt og evne til å tenke nytt legges til grunn for suksess. Norske utøvere har oppnådd storhet på områder som golf, sjakk, og fotball, til tross for at vi ikke har naturlige fortrinn i disse idrettene. Dette kan tilskrives den norske idrettsmodellen, som fremmer breddeidrett for å identifisere og utvikle talenter.

Vi har mye å lære fra denne modellen når det kommer til innovasjon. Norges oljerikdom har vært en dobbeltsidig medisin; den har gitt oss økonomisk trygghet, men har også svekket insentivene til å bygge et innovasjonsdrevet næringsliv, i motsetning til våre naboland Sverige og Danmark. Disse landene har skapt betydelig flere enhjørninger ved å investere i teknologi og entreprenørskap.

I høst kom Draghi-rapporten, bestilt av EU-kommisjonen, som beskriver Europas synkende konkurranseevne på innovasjon og produktivitet. Rapporter viser at reallønnsveksten i USA har vært dobbelt så høy som i EU siden 2000, mye på grunn av utviklingen av avanserte teknologier som kunstig intelligens. Bare 4 av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske.

Teknologiske selskaper i USA og Kina har overtatt mye av forskningen som tidligere var universitetenes domene, og investerer betydelig mer i FoU enn europeiske akademiske institusjoner. Rapporten påpeker også at Europa sliter med å skalere lovende teknologibedrifter raskt nok.

Norge er i en kritisk situasjon. Til tross for EUs mål om at FoU skal utgjøre 3 % av BNP, ligger Norges andel på kun 1,6 % i 2022. Statsbudsjettet for 2025 viser en ytterligere nedgang i offentlige FoU-bevilgninger. Samtidig øker våre naboland sine investeringer; Sverige planlegger å øke offentlig FoU med 6,5 milliarder kroner innen 2028, mens Finland har som mål å nå 4 % av BNP innen 2030.

Norge må ta denne utviklingen på alvor. Uten en klar forpliktelse til å øke investeringene i FoU, risikerer vi å sakke akterut i en global økonomi som belønner kunnskap og innovasjon. Eksemplet med AI-selskapet DeepMind illustrerer også hvordan Europa kan miste fremragende talenter. Grunnleggeren Demis Hassabis valgte å etablere selskapet sitt i USA for å få tilgang til risikovillig kapital.

Det er på høy tid at Norge fokuserer på å bygge et økosystem for innovasjon som kan konkurrere med Silicon Valley. Dette innebærer sterkere samarbeid mellom akademia og næringsliv, bedre insentiver for gründere, og tilgang til kapital. Vi må ikke bare fostre de gode ideene, men også realisere dem som norske og europeiske suksesshistorier. Uten disse endringene, vil vi fortsatt stå uten våre ettertraktede enhjørninger.