EØS-komiteen møtes i dag for å gi sin støtte til nesten 80 nye EU-lover, men det er verdt å merke seg at de tre omstridte energidirektivene ikke er blant dem. Med 79 direktiver og forordninger på agendaen, samles ambassadørene fra de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein for å si ja til disse nye lovene.

EØS-komiteen har ansvaret for å formelt innlemme EUs direktiver og forordninger i EØS-avtalen, noe som klargjør hvordan Europeiske regler og lover anvendes i Norge og de andre EØS-landene. Men blir dette sett på som en nødvendighet eller en byrde av de norske politikerne?

Det har vært en intens debatt om det såkalte "etterslepet" av rettsakter – målet var å komme under den "magiske" grensen på 500. Men med mange nye direktiver fra EU, ser det nå ut til at dette målet ikke vil bli nådd, ifølge NTB. Bare i februar ble etterslepet rapportert å være på 563 rettsakter.

Fire av direktivene som tas opp i dag krever Stortingets samtykke for å bli vedtatt. De tre omstridte energidirektivene – fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet – blir imidlertid forsinket til nesen juni, ifølge energiminister Terje Aasland. Dette er en viktig sak, siden energidirektiver er en del av EUs Ren energi-pakke, som inkluderer åtte rettsakter i alt.

Spenningen rundt disse direktivene er høy, spesielt etter at stridighetene rundt dem gjorde at Ap-Sp-regjeringen brøt sammen tidligere i år. Nå regjerer Arbeiderpartiet alene, noe som gjør energipolitikken enda mer kritisk.

Det er uvisst hvordan denne utviklingen vil påvirke Norges forhold til EU, men det er klart at energipolitikk vil stå sentralt i fremtidige politiske diskusjoner. Regjeringen har også satt de fem øvrige rettsaktene i Ren energi-pakken på vent, noe som kan utløse ytterligere debatt både i parlamentet og blant folket. Vil Norge akseptere EU-lovene, eller vil det oppstå mer motstand?

Følg med på utviklingen, da framtida for Norges EU-forhold og energipolitikk avhenger av disse beslutningene.