I en tid der sikkerhetspolitikk står høyt på agendaen, er det viktig å minne om at verken klimaendringer eller Russlands president Vladimir Putin respekterer landegrenser. Dette understreker behovet for en mer helhetlig tilnærming til sikkerhet.

Når politiske partier samles til landsmøter denne våren, må de enes om en politikk som skaper en tryggere verden for fremtidige generasjoner. I lys av de enorme utfordringene vi står overfor, inkludert klimaendringer, er det avgjørende at klimatiltak blir en sentral del av Norges beredskapsplan.

Klimakrisen representerer en av de største truslene mot liv og stabilitet på jorden. 2024 kan bli registrert som det varmeste året noen gang, og vi har for første gang overskredet den kritiske grensen på 1,5 grader oppvarming. Mens klimaendringer rammer oss alle, gjør de det uforholdsmessig hardt mot fattige land. Disse nasjonene, som har bidratt minimalt til utslippene, står overfor de mest dramatiske konsekvensene av global oppvarming.

Rike nasjoner, inkludert Norge, har et ansvar for å bidra med klimafinansiering. På klimakonferansen COP29 ble det enighet om å tredoble støtten fra rike til utviklingsland til 300 milliarder USD årlig. Norge bør umiddelbart følge opp med å minst tredoble sin egen klimafinansiering.

Dessverre er dette ikke noe flertallet av norske partier har prioritert. Norge er beregnet å bidra med 65 milliarder kroner i klimafinansiering årlig basert på både historiske utslipp og nåværende betalingskapasitet. I 2023 bidro Norge med bare 16,6 milliarder kroner, inkludert private investeringer.

Det er kritisk at vi øker klimafinansieringen, og at disse midlene går direkte til tiltak som klimasmart landbruk og styrking av infrastruktur i sårbare land. I dag går kun en femtedel av norsk klimafinansiering til slike tilpasningstiltak, mens resten brukes på utslippskutt. Vi må følge Parisavtalens retningslinjer om rettferdig fordeling av midlene.

Norge trenger en revurdering av sin rolle som leder i klimaproblematikken; vi må sette handling bak ordene og sikre at våre bidrag faktisk gjenspeiler behovene hos de mest utsatte.

Det er på høy tid at norske politikere tar ansvar og skaper en helhetlig sikkerhetspolitikk som handler om mer enn militær kapasitet. En trygg fremtid avhenger også av å møte klimakrisen med alvor og handling. Engasjement for klimafinansiering og tilpasning må bli en prioritet, for både mennesker og planetens helse.