Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) uttalte at Norge, med sine flere tusen kilometer med undersjøiske kabler, anser det som avgjørende å forebygge angrep på denne kritiske infrastrukturen på havbunnen.

Samarbeidet mellom USA, de nordiske og baltiske landene har pågått siden høsten 2022 med en felles målsetting om å motvirke trusler mot undersjøisk infrastruktur. Dette samarbeidet har blitt styrket etter en rekke mistenkelige brudd på undersjøiske kabler, noe som har ført til at Nato har økt sin militære tilstedeværelse i Østersjøen.

De involverte nasjonene har blitt enige om fire hovedtiltak for å styrke sikkerheten rundt sjøkabelen. Et av tiltakene innebærer utvikling av prosedyrer for sanntids informasjonsdeling mellom nasjonale myndigheter i tilfelle hendelser.

Deltakelse av kommersielle aktører er sentral i denne avtalen. Det er enighet om å oppmuntre kommersielle kabeloperatører til å lage en database for utilsiktede kabelfeil samt detaljer om reparasjonsarbeidene som utføres.

I tillegg er det blitt besluttet at landene skal samarbeide om å optimalisere prosessene for import og eksport av utstyr, med fokus på å fasilitere raskere transport av nødvendig utstyr for reparasjoner. Eide understreket at involvering av privat sektor er helt essensielt for å beskytte disse kablene.

I takt med dette, har Nato styrket sin overvåking av regionen, spesielt etter hendelsen med kabelbruddet på Estlink 2 i romjulen, som finske myndigheter mistenker skyldes sabotasje. Anklager mot Russland for å ha utført hybrid krigføring gjennom en såkalt skyggeflåte, som frakter olje med sanksjoner, har også blitt fremsatt.

Ifølge Rederiforbundet i Norge har skyggeflåten økt kraftig siden Russland invaderte Ukraina, noe som bekymrer både norske og europeiske myndigheter. På tirsdag ble det også rapportert at et skip fra denne flåten sirklet rundt deler av en gassledning mellom Norge og Polen.

Utenriksminister Eide understreker viktigheten av samarbeid med nabolandene og USA for å håndtere disse truslene. Han uttrykte tilfredshet over at Nato har satt fokus på denne problemstillingen, spesielt gjennom det nylig lanserte oppdraget Baltic Sentry, som inkluderer økt overvåking med fregatter, droner og maritime patruljefly.

Klarere tiltak for beskyttelse av sjøkabelinfrastruktur kan utgjøre en betydelig forbedring i nasjonal og regional sikkerhet, og det vil bli interessant å se hvordan disse tiltakene vil påvirke stabiliteten i Østersjøområdet framover.