Sykefraværet i Norge er høyere enn i Sverige, men arbeidsledigheten er mer enn dobbelt så høy. Dette reiser spørsmål om hvor sammenlignbare tallene egentlig er, ifølge seniorforsker Solveig Osborg Ose fra SINTEF.

Mange trekker frem at nordmenn har høyere sykefravær enn svenskene, men ifølge forskere kan det være misvisende å bare se på prosenttall. Forskjellene i sykefravær kan påvirkes av ulike definisjoner og regelverk.

Sykefraværet måles gjennom SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU), som følger standard metoder i EU- og EØS-området. Seniorrådgiver Håvard Lien sier at dette gir en sammenlignbar basis for arbeidsmarkedstallene i Europa. Forskjellige ordninger for sykepenger og arbeidsledighet kan imidlertid påvirke resultatene.

I Norge kan en person være sykemeldt med sykepenger i opptil 52 uker, mens i Sverige kan terskelen for å motta sykepenger øke jo lengre en person er sykmeldt. Dette kan føre til at folk i Norge forsvarer langtidssykemeldinger, fremfor å melde seg arbeidsledige.

Det er også verdt å merke seg at i Sverige har foreldre samlet 60 dager hvert år til "vård av barn", noe som betyr at de kan være hjemme opp til 120 dager hvis barna er syke. I Norge er hovedregelen 10 dager, og med ekstraordninger kan det være noe høyere.

Tallene fra AKU viser at sykemeldinger i Norge har økt betydelig etter pandemien, med mer enn 70 milliarder kroner i forventede utgifter til sykepenger. Årsakene til det høye sykefraværet i Norge kan være sammensatte og inkluderer både arbeidsbetingede forhold og regelverksmessige føringer.

Til tross for høyere sykefravær, er arbeidsledigheten i Norge betydelig lavere enn i Sverige. I november i fjor var arbeidsledigheten her hjemme 4 prosent, mens den var 8,5 prosent i Sverige. Dette viser at du kan være syk og arbeidsledig, men at det ikke nødvendigvis registreres som sykefravær.

Det er kritikk av hvordan offentlig debatt fokuserer på korttidsfravær, mens det langtidsmeldte fraværet er den virkelige utfordringen. For å forstå sykefraværet i Norge, må vi derfor også vurdere de bakenforliggende årsakene, som sosiale ytelser, arbeidsmarkedet, og sykefraværsordningen.

Norge har ikke alltid hatt høyere sykefravær enn Sverige. Det er verdt å merke seg at før 2000 var sykefraværet høyere i både Sverige og Nederland. Så det er tydelig at velferdsreformer og endringer i arbeidsmarkedet i andre nordiske land også har gjort innvirkning på sykefraværsstatistikken. Denne undersøkelsen konkluderer med at et høyere sykefravær i Norge kan skyldes tryggere sykelønnsordninger som gjør at folk føler seg mer trygge ved å ta sykmeldinger, mens i andre land står disse i fare for å bli arbeidsledige.