Norges Bank har nylig besluttet å ikke senke styringsrenten, til tross for at norske husholdninger står overfor en av de høyeste gjeldsratene i verden. Dette, kombinert med at nordmenn rangeres som de minst lykkelige i Norden, er et klart signal om at vi må handle. Vi står nå overfor en krise i hverdagslivets lykke, og en robust lykkepolitikk er nødvendig.

For å hjelpe de som sliter økonomisk, foreslår jeg at ingen som tjener mindre enn 500.000 kroner i året, bør betale inntektsskatt. Et slikt skattefritak kunne gi mange muligheten til å stå på egne bein igjen og fremme en generell økning i livskvalitet.

Så hvordan har vi havnet her? I 2017 var Norge vurdert som verdens lykkeligste nasjon, men nå er vi nede på syvende plass ifølge FN's World Happiness Report. Costa Rica og Israel har nå passert oss.

Ifølge rapporten blir tusen mennesker i 140 ulike land spurt om å evaluere livskvalitet, og det er bekymringsfullt å se at Norge har falt fra tredje til sjette, og nå syvende plass siden Støre overtok som statsminister i 2021.

Det er ikke bare økonomiske faktorer som spiller inn; sosial ulikhet har også økt dramatiske proporsjoner. Forskeren Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet hevder at de sosiale ulikhetene i Norge har blitt betydelige. Mens noen har råd til privat helikopter, lever andre fra hånd til munn. Dette skaper skygger av misnøye og skyldes i stor grad manglende muligheter for alle.

Skulle vi begynne å se på ulikhet som en kilde til sosial misnøye, og hvordan dette korrelerer med lykke? Når folk sammenligner seg selv med de mer velstående, kan det resultere i mindre tilfredshet med eget liv. Det er derfor viktig at vi ikke kun fokuserer på likhet, men også på hvordan vi kan fremme sosial mobilitet, slik at alle får sjansen til å lykkes.

Det er ingen tvil om at UIGEN, et program som har fikk bemerkelsesverdig oppmerksomhet for å hjelpe støynivåer i bolig- og levekår, kan være et positivt steg i retning av en lykkepolitikk.

Norge vil ikke bli et lykkeligere samfunn bare gjennom mer regulering. I stedet må vi gi sivilsamfunnet mer frihet til å løse problemer på kreative måter. Derfor trenger vi en politikk for privat velstand, der mennesker får muligheten til å lykkes økonomisk uten å bli overbelastet av skatter. Dette vil skape en ond sirkel av vekst, der folk betaler mer skatt og dermed bidrar til samfunnets velstand.

Statsministeren bør anerkjenne verdiskaperne hver nyttår, for det er nettopp folk som skaper arbeid og inntekter som er nøkkelen til vår lykke. Hvis vi ikke tar grep nå for å snu utviklingen, vil syvendeplassen på FNs World Happiness Report i 2025 bli et trist minne.

Nordmenn fortjener en lykkepolitikk som ikke bare handler om økonomisk stabilitet, men om å skape et samfunn der hver enkelt kan trives og blomstre.