Serbia: — Hvis jeg drar tilbake til Russland, blir jeg umiddelbart mobilisert til krigen i Ukraina, sier Jegor Rebrikov (26).

Hans opprinnelige plan var å begynne på master i barnehagelærer ved UiT Norges arktiske universitet, men nå bor han i et nedslitt hus på den serbiske landsbygda, langt unna sin drøm.

Rebrikov, som har rømt fra Russland, skulle allerede vært i sitt andre semester. Han er en del av en stor gruppe unge russiske menn, som i takt med Russlands krig mot Ukraina har forlatt hjemlandet. Under tvangsmobiliseringen i 2022 befinner han seg i en umulig situasjon, og har måttet flykte gjennom Georgia og Tyrkia før han endte opp i Serbia.

Fra Tromsø til Krigen

Rebrikov har også en spesiell forbindelse til Norge: I 2008 flyttet han med familien til Tromsø, der moren fikk en postdoktorstilling ved universitetet. Han husker sin tid der med glede, og da krigen brøt ut i Ukraina, visste professor Laura Janda at dette kunne innebære store problemer for ham. Hun nominerte ham derfor til Students at risk-programmet.

Janda mener det er kritisk å hjelpe politisk aktive flyktninger som ham. — Jeg visste at han var i fare, sier hun. Dessverre ble imidlertid støtten for dette programmet abrupt trukket tilbake på grunn av budsjettkutt fra Utenriksdepartementet.

Universitetet i Tromsø lovet å finansiere hans utdanning midlertidig, men dette førte til nye problemer. Siden han nå ikke lenger er en del av Students at risk-programmet, blir søknaden hans om oppholdstillatelse vurdert som en vanlig student, hvilket er langt mer komplisert.

Frustrasjon i møte med byråkratiet

Rebrikov har ifølge hans støttespillere oppfylt alle krav, men har fortsatt fått avslag på oppholdstillatelsen fra Utlendingsnemnda. De har innsett at det å gi ham visum er en politisk ømtålig sak, og dette har skapt en frustrerende situasjon for både ham og universitetet.

Lederen ved UiT, Dag Rune Olsen, fremhever viktigheten av å se det humane perspektivet i slike byråkratiske prosesser. — Vi må ikke miste av syne hvorfor vi gjør dette, sier han. I mellomtiden har Janda og Rebrikov fortsatt å kjempe for at han skal få mulighet til å studere i Tromsø.

Utsiktene for neste utdanning

Som situasjonen står nå, vurderer 26-åringen muligheter for å studere i andre europeiske land, men ser at norsk visum har vært hans beste mulighet. Han har allerede prøvd å få plass i universiteter i land som Frankrike, men har møtt motstand der også.

På spørsmål om hva fremtiden bringer, svarer Rebrikov: — Jeg vil tilbake til Russland når situasjonen bedrer seg, men nå kan jeg ikke dra tilbake. Jeg drømmer om å få en utdanning, ikke bare for meg selv, men for å bidra til samfunnet mitt i fremtiden.

Det er hittil ingen enkel løsning på situasjonen han befinner seg i, men støtten fra mennesker som Laura Janda gir ham håp i den dystopiske tiden han lever i.