Norges F-35-kampfly står overfor en betydelig avhengighet av USA, ikke bare for vedlikehold, men også for tilgang til essentielle reservedeler. Disse flyene er konstruert for å være høyt teknologiske, men de er åpenbart ingenting uten den nødvendige støtten fra amerikanske kilder. De amerikansk kontrollerte reservedelene administreres gjennom en ordning kjent som Global Spares Pool (GSP), som gir USA muligheten til å bestemme hvem som får tilgang til disse delene.

Debatten har også nådd Danmark, der eksperter uttrykker bekymring for eierskapet til reservedelene som er nødvendige for å holde deres F-35-fly operative. Esben Salling Larsen, militæranalytiker ved Forsvarsakademiet, fremhever risikofaktorene knyttet til denne avtalen og spørsmålet om forsyningssikkerhet.

"Risikoen ligger i hvorvidt USA er villige til å opprettholde kontrakten, spesielt i et klima hvor de kan være mer uforutsigbare enn før," kommenterer han bekymret.

Hver av Norges 52 F-35-fly har en prislapp på omtrent 1,74 milliarder kroner, noe som bringer totalen opp til rundt 90,5 milliarder kroner. To av flyene forventes fortsatt ikke å ankomme før 2027, til tross for at alle skulle vært operasjonelle fra starten av.

Det er urovekkende at dersom USA bestemmer seg for å begrense tilgangen på disse reservedelene, kan norske F-35-fly bli stående på bakken. Lars Peder Haga, en ekspert ved Luftkrigsskolen, advarer: "Hvis reparasjonsdeler ikke blir skiftet når det er nødvendig, vil dette føre til at flyene ikke kan brukes, spesielt i fredstid."

Det norske forsvaret har også en lokal lagerordning for reservedeler ved Ørland, kalt Base Spares Package (BSP), samt det som kalles Deployable Spares Package (DSP) som er spesifikt reservert for norske operasjoner. Imidlertid er disse fortsatt underlagt amerikansk kontroll, noe som skaper en ekstra dimensjon av usikkerhet rundt Norges operasjonelle beredskap.

I lyset av denne avhengigheten, har andre nasjoner som Finland valgt en annen tilnærming ved å kjøpe og eie sine egne reservedeler, mens Italia har utviklet evnen til å produsere flere nødvendige komponenter selv. Tyskland, som bestiller 35 F-35-fly, frykter også konsekvenser av en mer anspent relasjon til USA, noe som kan påvirke deres tilgang til oppdateringer og reservedeler.

Det er også en betenkelig utvikling at det har blitt rapportert at danske reservedeler har blitt sendt til Israel for vedlikehold av israelske F-35-fly uten at den danske regjeringen hadde noe å si. Dette reiser spørsmål om hvor kontrollen over viktige militære resurser virkelig ligger.

Norges tidligere forsvarsminister, Bjørn Arild Gram, bekreftet at all reservedelbeholdning er under amerikansk eierskap frem til de monteres på norske fly, men han var tilbakeholden med detaljer rundt det faktiske tilgangen til delene sykes man en krise oppstår.

I denne konteksten må vi spørre oss selv: Kan Norge virkelig stole på USA i kritiske tider, eller vil det å være avhengig av én enkelt nasjon føre til fatale konsekvenser for Norges nasjonale sikkerhet? Det er høyst relevant å følge med på utviklingen, og spørsmålet om hvorvidt Norge bør vurderer alternative løsninger er mer aktuelt enn noen gang.