Forskning på mini-hjerner

Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort en bemerkelsesverdig oppdagelse i kampen mot alvorlige nevrologiske lidelser som epilepsi og mitokondriesykdommer. Ved å bruke stamcelleteknologi har de skapt såkalte mini-hjerner, mikroskopiske versjoner av menneskehjernen som måler mellom tre og fem millimeter.

Disse minihjernene lar forskerne studere sykdomsmekanismer på cellenivå, noe som kan åpne døren for nye behandlingsmetoder. Ifølge forskningsleder Kristina Xiao Liang, gir mini-hjernene en unik mulighet til å forstå hvordan cellene fungerer og responsen på ulike behandlinger. "Dette er et stort skritt mot utvikling av nye terapier, spesielt for pasienter med alvorlig epilepsi", sier hun.

Relevansen av mini-hjerner for nevrologiske sykdommer

Det er anslått at rundt 37.000 nordmenn lider av epilepsi. For å lage disse mini-hjernene har forskerne benyttet stamceller fra ekte pasienter med hverdagens utfordringer knyttet til mitokondriesykdommer. Dette kan involvere en rekke forskjellige symptomer, fra milde til alvorlige, noe som ofte gjør diagnostiseringen vanskelig. Liang påpeker at forekomsten av mitokondriesykdom kan være betydelig høyere enn rapportert, på grunn av feildiagnostisering.

I tillegg til å jobbe med epilepsi, undersøker forskerne også muligheten for at minihjernene kan brukes til å utvikle behandlinger for mer utbredte nevrologiske sykdommer som Parkinsons og Alzheimers. "Deres evne til å gjenskape komplekse strukturer i hjernen gir oss et kraftig verktøy for å forstå og teste effekten av nye medisiner mot disse sykdommene", forteller Liang til Nettavisen.

Kliniske forsøk og fremtidige utsikter

Neste steg i utviklingen av disse mini-hjernene kan være kliniske forsøk. Liang anslår at vi kan se betydelige gjennombrudd i behandlingen innen tre til fem år for epilepsi, mens det for Alzheimers kan ta mellom fem og ti år. Men det er også viktig å merke seg at den kliniske anvendelsen av disse funnene avhenger av myndighetsgodkjenning og videre testing, noe som kan ta 10-15 år før resultatene oversettes til reelle behandlinger for pasientene.

Utfordringer knyttet til mini-hjerner

Til tross for de lovende utsiktene, er det også utfordringer knyttet til bruken av mini-hjerner. De har ikke oppnådd full funksjonell og strukturell modenhet ennå, noe som kan begrense evnen til å skape sykdomsmodeller som nøyaktig reflekterer menneskelig sykdom. Dessuten mangler de deres eget blodforsyningsnettverk, et avgjørende element for å forstå hvilke beskyttende mekanismer som eksisterer mellom blodårene og hjernen.

Forskerne jobber aktivt med disse utfordringene, og utforskningen av mini-hjerner representerer et stort steg mot bedre terapi for nevrologiske sykdommer. Dette kan muligens revolusjonere behandlingen av slike tilstander og gi millioner av pasienter over hele verden ny håp.