Norske medier står overfor en alarmende nedgang i reklameinntektene, og situasjonen ser ikke ut til å bli bedre. Aller Media, en av de største aktørene i Norden, rapporterer en annonseomsetning på omtrent 1,5 milliarder norske kroner, men de står også overfor utfordringer. Konserndirektør Bente Klemtsdal peker på en negativ utvikling, spesielt i det norske og svenske markedet.

- Det har vært en krevende start på året, og vi har noen utfordringer med trafikken, sier Klemtsdal. Med over én million abonnenter, hvorav mange på papir, er brukerbetaling en viktig del av inntektene, men annonsene spiller fremdeles en kritisk rolle.

Mye uro finnes i mediebransjen, og under «Markedsdagen» til Mediebedriftenes Landsforening ble det tydelig at vi står overfor et såkalt «investeringsparadoks». I en ny rapport fra Annonsørforeningen, kjent som «Den store annonsørrapporten», viser det seg at 94 prosent av norske annonsører ønsker at mediene skal ha en positiv utvikling.

Trods støtte fra de største aktørene, er det konkurransen fra globale giganter som Google og Meta som skaper press i markedet. Dette har ført til at mange mindre aktører velger å operere på egenhånd, noe som gjør dem mer utsatt for disse tech-gigantene. Jan Morten Drange, leder i Annonsørforeningen, påpeker at beskjeder om å prioritere norske medier aldri fører til handling.

Stian Jansen, styreleder i Mediebyråforeningen, understreker behovet for å bringe diskusjonen om prioritering av norske medier inn i styrerommene til større selskaper.

I 2024 er det ventet at mediehusene vil oppleve ytterligere nedgang, ettersom internasjonale aktører som Google og Facebook alene kan ta mer enn ti milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, som totalt er anslått til rundt 25 milliarder kroner. Prognoser viser at mens sosiale medier vokser med betydelige beløp, vil norske medier oppleve en nedgang på over 100 millioner kroner.

Klemtsdal uttrykker oppgitthet over situasjonen: - Det er en trist og vanskelig tid for mediene. Hos Schibsted er utsiktene også dystre, ifølge meldinger fra ledelsen der.

- Det er skuffende å se på, sier mediaanalytikeren Morten Fasting. Uavhengig av investeringstopper fra annonsørene, får mediehusene stadig mindre av kaken. Den økende viktigheten av data i markedet gjør at både norske og internasjonale redaksjoner må navigere i et komplisert landskap der EU-reguleringene favoriserer de store tech-selskapene.

- Europeiske myndigheter gjør det vanskelig for publisister å bruke data, noe som fungerer mot våre interesser, sier Fasting videre. Resultatet blir at investeringene havner mer og mer i Googles egne økosystemer.

Klemtsdal og hennes kolleger gir uttrykk for sin bekymring over fremtiden for norsk journalistikk. I en tid hvor mediene kjemper om å opprettholde sin relevans, hva vil skje hvis trenden fortsetter? Med en digitalisering som ruller videre og priser som synker, er svaret høyst usikkert. Hvis norske medier ikke tilpasser seg raskt, kan vi snart stå overfor en situasjon der troverdigheten til norske mediehus trues av utenlandske aktører. Er dette en forferdelig trist historie, eller er det en anledning til å revitalisere medielandskapet? Tiden vil vise.