I fjor avdekket NRK hele 44.000 inngrep i naturen over en femårsperiode.

I dag kan vi avsløre den sjokkerende historien bak de 100 største av disse inngrepene.

Totalt ble det ofret et areal tilsvarende 2.700 fotballbaner.

Man skulle forvente at disse prosjektene ble utredet grundig, men det som nå kommer frem er langt fra beroligende.

NRK avdekker at det florerer av lovbrudd, feil og mangler som har fått gå uanmeldt.

Større naturområder ble avsatt til bygging uten at politikerne hadde tilstrekkelig informasjon til å ta informerte valg.

Skremmende konsekvenser for naturen

En av landets mest anerkjente eksperter på plan- og bygningsrett uttrykker sin frustrasjon:

«Dette ser ikke bra ut. Fy fader», sier han etter å ha gjennomgått sakene.

Flere av de mest bekymringsfulle funnene omfatter:

- I 23 av sakene ble det ikke gjort noen vurderinger av naturen før områdene ble avsatt til bygging.

- I 91 av sakene ble det ikke sendt ut fagpersoner for å identifisere truede arter.

- 81 av sakene manglet vurderinger av mer egnede byggesteder, til tross for at loven krever dette.

Disse dataene peker på en klar systemfeil i forvaltningen av naturressurser i Norge.

Urovekkende eksempler på naturinngrep

Et typisk eksempel er en næringspark som ble bygget i 2021. Sakene hadde klart lave vurderinger av biologisk mangfold, der det sto: «Verdi 0». Ingen biologer ble sendt ut for å vurdere situasjonen på stedet, og kommunen var rask med å gi klarsignal.

Et annet eksempel er et boligfelt som ble bygget i 2019, hvor naturvurderingene utgjorde bare fire setninger i sakspapirene. Ingen biolog vurderte området, og det ble ikke søkt etter alternative steder.

Slike tilfeller er ikke unntakene, men snarere regelen i norske kommuner.

Frustrasjonen vokser

Experter har uttrykt sin bekymring over hvor lett byggesaker ser ut til å få passere i den norske forvaltningen, og spørsmål reises vedrørende kvaliteten og grundigheten i de utførte konsekvensutredningene.

Det har også blitt avslørt at mange kommuneplaner overlater vurderinger til utbyggere, og nesten ingen av disse konkluderer med at inngrepene vil påvirke naturen i stor grad. Istedenfor benyttes begreper som «liten» eller «ubetydelig» konsekvens.

Historisk sett har det vært en stor endring i bevisstheten rundt naturtap. Flere aktører i politikken har kunnet redusere familiens ansvar ved å presentere inngrepene som nødvendige for lokal utvikling.

Politikerne kan bli presset til å ta tøffe avgjørelser, men i dag ser det ut til at lover og retningslinjer svikter dem.

På tide å ta grep?

Et forslag om endringer har blitt fremmet av Miljødirektoratet, som foreslår klarere krav, sanksjoner mot de som bryter reglene, og uavhengig kontroll av alle konsekvensvurderinger. Det vil bli interessant å se hvordan regjeringen vil håndtere disse endringene i fremtiden.

I løpet av tiden du har brukt på å lese denne saken, har natur i Norge vært under press og nedbygging. Tenk deg hvilke konsekvenser dette har for vårt verdifulle økosystem!